Når bikkjene heier mer enn de vokter.
Som grunnlag for å uttale oss om lokalaviser driver eller ikke driver på med kritisk journalistikk har vi sett nøye på to masteroppgaver og en semesteroppgave som tar for seg denne problematikken hos lokalaviser i tre ulike landsdeler. Svein A. Halvorsens «Kildesnillismen i lokalsamfunnet – om ambisjoner og undersøkende journalistikk i lokalavisene» (2005), Sonia Jensens «Lokalavis innenfor eller utenfor konsern – en sammenligning av vilkårene for kritisk journalistikk» (2007), og Birgit Røe Mathiesens «Lokalavis som lim og lupe» (2007), Oppgavene har i alt gransket 11 ulike lokalaviser, innenfor tre ulike geografiske områder i Norge, Østfold, Akershus og Nordland. Deres samlede konklusjon er at lokalaviser i liten grad bedriver kritisk journalistikk. Den fremtredene årsak til dette er den vanskelige nærheten til kildene og lokalsamfunnet. Ut i fra dette mener vi at det er riktig å si at norske lokalaviser i liten grad bedriver kritisk journalistikk, og at en viktig årsak til dette er de tette båndene mellom journalist, kilde og lokalsamfunn.
Litt om funnene i utvalget:
Svein A. Halvorsens informanter sier i hans oppgave at de er snille mot sine kilder. I hans undersøkelse sier seks av åtte at de bruker for få kilder og at de ikke er kritiske nok i arbeidet, og syv av åtte sier at nærheten til kildene gjør jobben vanskelig. I Halvorsens undersøkelser kom det også frem at kildemotstand også var en vanskelig håndterbar faktor. Halvorsen mener kildenærheten og kildemotstanden utløser en frykt hos journalister, som hindrer de i å bedrive kritisk journalistikk.
Sonia Jensen konkluderer med at lokalavisene er blitt profesjonaliserte og har en god andel konfliktstoff, men ved at lokalavisene er avhengige av å samarbeide med lokalmiljøet noe som reduserer det muligheten til å påvirke lokale forhold.
Birgit Røe Mathiesens analyser viser klart at lokalavisene fremstår som patrioter fremfor å være kritikere av lokalsamfunnet. Nyhetsstoffet bærer preg av konsensus og harmoni og lite konflikt. I hennes oppgave kommer det frem at jo mindre og tettere samfunnet er, desto vanskeligere er det å være profesjonell journalist. Røe Mathiesens informanter følte selv at de satte for lite dagsorden, og møtte et forventingspress fra lokalsamfunnet. Kildene ofte prøvde å påvirke, og elitekildene er de kildene som kommer mest til ordet.
Roller og idealene
I «Vær Varsom-plakaten» heter det at journalister skal avsløre maktmisbruk, forsvare svake grupper og sette dagsorden. Punkt 1.4 og 1.5 danner grunnlaget for kritisk journalistikk og er journalistenes ideal.
Lokalavisene prøver å leve opp til et ideal som en kritisk overvåker, men sliter under forventningene fra lokalsamfunnet om å være en patriot og et talerør.«Lokalavisa skal være samfunnets lim og lupe, men også kritiker og vaktbikkje» sier Martin Eide (2000:91). Dette uttrykker lokalavisenes krysspress: Lokalsamfunnets forventning og journalistenes egen rolleoppfatning og ønske om å nå idealene.
Nærheten kan bli et tveegget sverd, og i lokalsamfunn må man leve med konsekvensene på kroppen. Svennrik Høyer beskriver lokaljournalisten som en som er en del av nabolaget, foreningslivet eller bekjentskapskretsen, lokalavisjournalister risikerer å møte kildene i andre sammenhenger som i barnehagen, fotballbanen, foreldremøte. Det er flere yrkesgrupper som har det slik, derfor burde også lokalavisjournalister takle slike balanseganger. Nærheten gjør at mange tar hensyn og føler ansvar for konsekvensene av journalistikken de bedriver (Røe Mathiesen 2007:100) Relasjonen mellom journalist og lokalsamfunn bærer mer preg av et samspill enn kritikk (Larsson 1998).
Sammenlignet med riksaviser opplever lokalaviser en mye større nærhet til kildene. Journalisten inngår i den strukturen som skal granskes (Larsson 1998:37)
Martin Eide (2000:190) sier at « De nære og tette båndene i lokalsamfunnet kan lett bli et problem for lokalredaktøren som vil ta vare på sin integritet og profesjonelle stolthet».
Olav Johan Øye (Lokalavisen Firda igjennom 40 år) sier at «Journalisten i små samfunn kan ikke distansere seg på samme måte som når kilder er lengre unna. Relasjonen til kildene er mer direkte fordi aktørene har kontakt på flere livsområder» (Øye 1991:25)
Roppen (1993:52) «…Problemet med lokalpressa er at avisene har lett for å underslå konflikter og saker som kan stille lokalsamfunnet i dårlig lys.»
Ann Iren Jamtøy (2001:167) sier at «…man kan ikke heve seg over den lokale tilhørigheten, ikle seg en annen rolle som journalist (…) fordi journalistrollen er så nært knyttet til egen person i en liten kommune»
« Det er tøft å være slem i en liten avis og jeg tviler ikke på at vi er for snille» Therkild Lindskog, Halden Arbeiderblad, til Journalisten 17/06.
« Nærheten mellom kommunen og innbyggerne er utvilsomt en viktig forutsetning for at det norske avissystemet har en sterk stilling. Gjennom sin nærhet til leserne har de lokale avisene stor betydning for den lokale kulturen og vedlikeholdet av identiteten. Lesing av lokalavsien betyr ikke bare at man holder seg inne med nyheter, men også et tegn på lokal tilhørighet» (NOV 1992: 14:107)
Teori
Sigurd Allern (2002:161) definerer en kilde som «..en person som gir opplysninger, altså kildematerialet til en journalist». Videre sier han at «…på nyhetsmarkedet finnes det mange aktører, også utenfor redaksjonene som ønsker å påvirke og sette dagsorden. Redaksjonenes forhold til kildene er av avgjørende betydning for journalistikkens innhold».
Kilder kan deles inn i tre kategorier: profesjonelle kildeorganisasjoner, andre kildeorganisasjoner og personlige kilder (Allers 1997:44)
Forholdet mellom kilder og journalister kan sees på som i motpartsperspektiv, bytteperspektiv eller i et forhandlingsperpektiv. Motpartsperspektivet viser at kilder og journalister er adskilte og pressen er den 4. statsmakt. I bytteperspektivet gis informasjon mot oppmerksomhet (Allern 1997:), og i forhandlingsperspektivet (Ericsson) er det en drakamp mellom journalist og kilde om hvem som får viljen sin.
Kilder:
Kildestyring kan forklares med tidsklemme og ressursmangel, for da er det lettere for kildene å sette dagsorden (Røe Mathiesen 2007:89)
Metode
Ved å kombinere de ulike metodene kan svakhetene ved en metode kompenseres ved en annen metode
Se eksempler hos Jensen + Mathiesen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar