Kvalitativ metode

5: Kvalitative intervju og feltobservasjon:

Kvalitative intervjuer og feltobservasjon er sentrale metoder for å samle inn og analysere data knyttet til personers oppfatninger, vurderinger og virksjomhet.

To av flere tilnærminger innenfor kvalitativ metode i samfunnsvitenskap og humniora, kan generere både kvalitative og kvantitative data. Slik kan metodene også kombineres med kvantitativ metode. Grønmo mener at begrepsparet kvalitativ/kvanitativ refererer til egenskoene til de dataene man samler inn og analyserer. Altså står de i et komplimentært, ikke konkurrerende, forhold til hverandre. Altså: Valget av metode ikke av prinsipiell, men praktisk art. Ideelt sett er det prbst og forsknmessige muligheter som bestemmer hvorvidt vi samler inn data med kval. eller kvant. egenskaper.

Tidlig kval forskn, mangel retningslinjer for forskn. Men 1967: The discovery of grounded theory (Barney G. Glaser og Anselm L. Strauss). Teori utvikles i nær sammenheng med dataene, forholdet mellom kategorier i datamaterialet spesifiseres.

Kvalitative intervju:

Forskningsprosjektets perspektiv og problemstilling, og dessuten ressurser og undersøkelsesobjekt, er det som avgjør hvilken metode som skal brukes. Med de rette forutsetningene kan kvalitative intervjuer ha flere fordeler:
- Kan få info som det ellers ville være vanskelig å få tilgang til.
- Kan få kartlagt prosesser og sosiale relasjoner.
- Kan få kommentarer og bekreftelser/avkreftelser på data fra andre kilder.
- Kan prøve ut egne hypoteser og forståelsesmåter underveis i intervjuet.
- kan få tilgag til aktørers snakkemåter og begrepsapparat.
- Kan kombinere metoden med andre kvalitative og kvantitative tilnærminger i intervjuet og i forskningsprosjektet.

Informant.

Ulike typer kvalitative intervju:

Sentralt aspekt som definerer ulike typer kval int, er i hvilken grad innhold og rekkefølge er forhåndsdefinert i spørsmålene. Vanlig å skille mellom tre inttyper
1. Ustrukturerte: Tema og spm er i liten grad definert på forhånd. Brukes for å bygge opp en forståelse av forhold forskeren ikke har oversikt over, eller der forskeren ønsker å trrenge dypere inn i informantens begrepsapparat, forståelsesmåter og begrepsbruk. Ofte kan slike int ta form av mer eller mindre uformelle samtaler. Innsikter disse int gir, kan danne grunnlag mer strukturerte int. Krevende.
2. Semistrukturerte. Temaene det skal spørres om, er definert på forhånd. Intervjuguide forut for intervjuene. Stor fleksibilitet, da det er mulig å stille oppfølgingsspørsmål. Ofte bukt i komb med observasjon.
3. Strukturerte: Intervjuer stiller informanten forhåndsdefinerte spm, svarmulighetene er fortrinnsvis åpne. Spm stilles gjerne med utgangspunkt i skjema. Tallene kan slik lett fremsilles i tabeller, om det skulle være ønskelig. Også de andre kval int kan være tabellgrlag om de bearbeides.



Opplegg for intervjuing

Kval int krever forberedelser. Må på forhånd skaffe innsikt og kunnskap om temaet som skal undersøkes. Spm og temaene vi ønsker å belyse, skal være motivert av og være relevante for den overordnede problemstillingen. Vi bør ha kjennskap til feltet vi skal spørre om. Men ydmyk for informantens kunnskap. Lærlingrollen.

Omgivelsene og sit, settingen, må vurderes. Finne en arena der informanten er komfortabel, der man ikke blir forstyrret. Unngå at kollegaer overhører, for å unngå offisiell respons.

Intervjuets forløp må også planlegges. Vi er forskningsetisk forpliktet til at informanten vet hva prosjektet går ut på, hva deltagelse innebærer. Informere om hvordan intervjuene skal brukes. Anonymt eller ei?

Samtaleformen skaper trygghet hos forsker og informant. Derfor et ideal at et kval int foreløper som en vanlig samtale. Naturlig å starte med konkrete spørsmål, som tittel og oppgaver i redaksjonen. Etter hvert spm som krever mer refleksjon og ettertanke. Mot slutten, men ikke til sist, kritiske eller kontrversielle spørsmål. Informanten må ikke lukke seg innledningsvis fordi spm som oppleves som truende kommer for tidlig i intervjuet,

Etter int, informer informanten om hvor dere kan treffes hvis hun kommer på noe viktig.

Aktiv lytting er viktig. (Christianson, Engelberg og Holmberg). Gi informanten en bekreftelse på at du har oppfattet henne riktig, og er interessert i det hun sier.

Vanlig å ta opp intervjuene, for dokumenterbarhet og bearbeidelse. Se begrunnelse side 105.

Feltobservasjon:

Formell og uformell adgang er viktige begge to. Formell er en forutsetning.

Generalisering, validitet, reliabilitet og triangulering:

I vurdering av den metodiske kvaliteten på et forsknarb er det vanlig å diskutere tre aspekter: generalisering, validitet og reliabilitet.
Gen: hvorvidt analysens funn kan gjøres allmenngyldige. (Thagaard: Overførbarhet, kvalitativ)
Val: Hvorvidt en forholder seg til det en tror eller ønsker å forholde seg til, dvs i hvilken grad design og operasjonaliseringer gir relevante innsikter i forhold til den overordnede prbst. (Thagaard: Bekreftbarhet)
Rel: Hvorvidt behandlingen av data er nøyaktig og pålitelig. (Thagaard: Troverdighet)
Stor grad Rel + Val = Gen.

Ved bruk av kvalitative metoder er hensikten ofte ikke bare å fastslå i hvilken grad en problemstilling og et funn er representativt og generaliserbart. Kan også være å oppnå forståelse av dynamikkene som finnes i den konkrete konteksten som studeres. Om ikke funnene i seg sjøl kan generaliseres, kan ofte dynamikkene dynamikkene innenfor slike sosiale settinger generaliseres.

Omdiskutert om begrepene gen, val, rel er relevante for vurdering kval metoder. Thagaard. Men: genvalrel er viktige begreper i omgangen med dataene og behandlingen av dem. Også for å belyse hvilke typer svar dataene og analysen gir i forhold til problemfeltet som skal belyses.

Å ta opp int vil alltid styrke den metodiske reliabiliteten.
Økologisk validitet: (I kvantitativ metode: Kontrolleffekt) Hvordan henger utsagn og handlinger sammen med den konteksten de er sagt i eller evt utført i? Altså hvordan forskerens (og eventuelt båndopptakeren) påvirker dem det forskes på. Viktig i kvalitativ met og feltobservasjon er det viktig å spørre seg: oppfører/svarer de som vi observerer, seg slik de vanligvis oppfører seg/svarer når forskeren/opptakeren ikke er til stede, eller endrer de framferd/svar pga situasjonsbetingede forhold? Det vil opplagt svekke validiteten og generaliserbarheten i et prosjekt dersom intervju og observasjoner ikke gir et valid bilde av informantenes forståelse og meninger, og av de observertes framferd. Forskeren bør forholde seg til probst økologisk validitet under forberedelsene av prosjektet for å kunne vurdere hvordan hun skal gå fram i ulike settinger.

Sjekk opp: Kjøleskapseffekten (Bech-Karlsen?)

Den kvalitative metodes dilemma: På den ene siden kan det vanskelig hevdes at intervjumåte og tilstedeværelse ikke påvirker informantene og de som observeres. På den annen side, hvis forskeren ikke stiller spm, ikke er til stede i felten, er det vanskelig å få samlet inn data for å gjøre relevante analyser.

Ulike måter å styrke et prosjekts validitet på. Triangulering er en av dem. Kompensere for svakheter ved å kombinere forskjellige analytiske tilnærminger. (S. 121). Det er likevel ikke sånn at triangulering alltid styrker validiteten. I datatriangulering kan for eksempel dataene hver for seg ikke være valide, man oppnår ikke mer validitet av å bruke data som ikke er valide.

Feltobservasjon kan involvere mange metoder, gjerne kvalitativ metode. Ved å både intervjue og observere får forskeren lettere tilgang på såkalt taus kunnskap. (S. 122) Dersom forskeren bare intervjuer, ikke observerer, risikerer hun å sitte igjen med kun den offisielle versjonen. Observasjonsdata kan fremme en kritisk forståelse av offisielle versjoner. Obsdata gjør det også mulig å utfordre disse versjonene. (S.122+3)

Den som benytter seg av kvalitative metoder, benytter ofte seg sjøl som forskningsinstrument. I semistrukturerte og strukturerte intervjuer, og i feltobservasjon, er intervjueren og observatøren viktige forutsetninger for hva som kommer ut av intervjuet eller observasjonen.

Analyse og presentasjon:

Dataene snakker ikke sjøl. For å få dem i tale, kan man stille dem spørsmål. Hva, hvor, hvem, hvorfor? (Se s.124)
Ofte vanskelig å avgjøre hva som er relevant av data. Kvalitativ analyse innebærer en prosessuell tilnærming, der forskerens forståelse av problemstillingen, og hva som er relevant for å belyse og analysere den, ofte er i endring.

Tre aspekter er viktige i analysen av kvalitative data:
1) Data, og analysen av dem, må forankres i overordnede problemstillinger og teoretiske perspektiv.
2) Innsmaling og behandling av data må skje systematisk. Det er gjennom å samle inn, kartlegge og stille spørsmål til dataene på systematisk vis at de kan bringes i tale.
3) Vi må finne ut hvilken relevans ulike typer data har for problemstillingene som reises.

Kan være vanskelig å vurdere hva vi kan presentere av uttalelser og handlinger i en forskningsrapport. Skal vi skrive ut det typiske eller utypiske, det kontroversielle elelr ukontroversielle? Det kommer an på prbst og fokus i analysen. For analysens validitet er det viktig at konteksten bak handlinger og utsagn kommer tydelig frem, også hvordan forskeren har tolket dem.
I både kval og kvan forskn må vi tilfredsstille noen metodiske minstemål for empirisk forskn, eller konvensjoner, for at forksn skal kunne vurderes som vitenskapelig. Mye svakere konvensjoner i kval enn kvan. En feller konvensjon er likevel at forskeren eksplisitt omtaler prbst og metodiske prosedyrer. Også vanlig å behandle tema som validitet, reliabilitet og generalisering eksplisitt. Grunn: Et forskningsprosjekt bør kunne vurderes i forhold til vitenskapelige kriterier og sånn bli en del av en vitenskapelig og metodisk diskurs.

Etiske aspekter:

Grunnleggende moralske normer for vitenskapelig praksis = forskningsetikk.
Viktig at forutsetn for deltakelse er klare, fordi deltakelse kan slå tilbake på enkeltpersoner. Taushetsplikt er sentralt etisk aspekt (§13e).Vanlig å anonymisere sitater fra kvalitative int. Gjør avtale hvis navngiving. Sitatsjekk m. avsnitt før og etter.