2. Metode
Valget av metode skal alltid gjøres med tanke på å best mulig kunne besvare spørsmålet en stiller seg i problemstillingen. Metoden er måten å bevege seg fra spørsmål til (forhåpentligvis, men nok alltid foreløpige) svar.
Vi har valgt å gjøre et case study av Svalbardposten. Problemstillingen vår gjør det klart at det er et fenomen ved Svalbardposten vi ønsker å beskrive og forklare. Et case study innebærer nettopp at man går i dybden av ett case. I stedet for å tre teoretiske modeller ned over empirien, ønsker en å utvikle teorier ut fra empiri (Steen Steensen, HiO, høsten 2007). Steensen hevder at case study er en egnet metode for å få svar på hvorfor/hvordan-spørsmål. Problemstillingen vår starter nettopp med hvordan, så bare det kan være et argument for å velge case study som metode. Case study er dessuten en egnet for å ”forstå og skaffe kunnskap om komplekse, sosiale fenomener” (Steensen, HiO, høsten 2007). Relasjonen mellom kilder og journalister, og hvordan det påvirker journalistikken, må sies å være et komplekst, sosialt fenomen.
Et case study innebærer at man kombinerer flere metoder for å forstå caset man studerer. Det er et anerkjent prinsipp i forskning at flere metodiske tilnærminger til en problemstilling gjør forskningens funn sikrere (metodebok:xx). Metodetrianguleringsprinsippet er logisk: Tanken er at man ved å belyse et fenomen gjennom flere metoder, vil se mer og mer av fenomenet. Hvis du både skrur på lyset i et rom, og måler veggene, vil du vite mer om rommet enn hvis du kun hadde skrudd på lyset. Alle metoder har sine svakheter. Ved å kombinere flere, kan man kompensere for disse, og sikre at resultatene fra forskningen i størst mulig grad sikre. Vi har benyttet både kvalitative og kvantitative metoder, noe som er vanlig i medieforskning (kilde, anne vogt?). Slik håper vi å aller best kunne få svar på vår problemstilling. Datatriangulering innebærer at man lar ulike data bekrefte, eventuelt avkrefte, hverandre. Som (metodebokforfatterne) har påpekt, kan begrepene metodetriangulering og datatriangulering gå noe over i hverandre, og en kan kanskje stille spørsmålstegn ved hvor nyttig det er å skille mellom de to. I det man bruker flere metoder, produserer man flere typer data. Metodetriangulering innebærer på et vis altså datatriangulering. I vår oppgave kommer det frem ved at våre kvantitative data belyses av de kvalitative funn, og omvendt.
2.1 Kvalitativ metode. Hva er det, og hvorfor bruker vi det?
I kvalitativ metode spør en om hvorfor (Anne Vogt, HiO, høsten 2007).
2.1.1 Intervjuene
(Metodebokforfatterne) skiller mellom tre ulike former for kvalitative intervjuer: Strukturerte, semistrukturerte og ustrukturerte. Strukturerte er en fast liste med spørsmål som en ikke viker fra i intervjusituasjonen. Det semistrukturerte intervjuet har også en del spørsmål klargjort på forhånd, men det finnes rom for oppfølgingsspørsmål og hopp i rekkefølgen. Det ustrukturerte intervjuet kjennetegnes av at intervjueren ikke har annet enn en tanke om hvilke temaer hun vil innom i løpet av intervjuet. Det ustrukturerte intervjuet bærer gjerne mer preg av å være mer en samtale enn et formelt intervju (metbokforf:xx). Våre intervjuer var alle semistrukturerte. Vi hadde en liste med tema og spørsmål vi ville innom, men fulgte ikke denne slavisk. Litt avhengig av intervjuobjektet lot vi spørsmålene komme i den rekkefølgen det falt seg naturlig, og hvis det kom opp temaer vi ikke hadde planlagt å snakke om, ga vi rom for det. Dette av to grunner: For det første så intervjuobjektene i størst mulig grad skulle være komfortable med situasjonen. Slik ønsket vi at de ville åpne seg mest mulig, og på den måten komme med mest mulig ærlige betraktninger om avisa og sin rolle i den. Dette igjen sikrer validiteten (?) i forskningen. Jo, lenger inn, jo sannere. Den andre grunnen til at vi valgte å benytte en semistrukturert intervjuform, var at vi på den måten ikke utelukket viktige temaer vi kunne ha utelatt i vårt oppsett av spørsmål og temaer vi ville innom. Med andre ord ville vi unngå å ikke gi rom for viktige betraktninger og innspill fra avisas medarbeidere, bare fordi vi ikke ga rom for det. Intervjuene av avisas to journalister, Line Nagell Yvisåker og Karine Nigar Aarskog, skjedde hjemme hos hver av dem. Redaktør Birger Amundsen intervjuet vi på hans kontor. De øvrige kildene[1] intervjuet vi på deres kontorer og arbeidsplasser.
2.1.2 Informantene
Vi ønsket å intervjue alle avisas redaksjonelle medarbeidere, for å få vite mest mulig om avisa. I Svalbardposten er det to journalister og en redaktør, så det var ingen ressursmessig utfordring å få intervjuet dem alle.
For å belyse avisa fra flere steder, ønsket vi å intervjue også noen som ikke jobber i den. Slik håpet vi å få høre den andre siden av historien, hvordan kildene selv opplever nærheten til journalistene. Ingar Sletten Kolloen sitter langt unna Longyearbyen. Kanskje er det ikke lett for ham å vite om Svalbardposten virkelig unngår å styres av kildene. Beboere og kilder i Longyearbyen vil kanskje være bedre skikket til å synes noe om den saken. Vi ville intervjue en grasrotkilde, for å se hva en ganske alminnelig Longyearbybeboer tenker om avisa. Vi valgte Leif Johan Wik, fordi han har vært på Svalbard i mange år, og på den måten kan ha gode forutsetninger for å mene noe om avisa. Dessuten ville vi snakke med representanter for de ulike maktblokkene i Longyearbyen. Store Norske Spitsbergen Kulkompani er både hjørnesteinsbedriften i og selve årsaken til at Longyearbyen eksisterer. Derfor ønsket vi å intervjue administrerende direktør Robert Hermansen, som for øvrig blir brukt mye som kilde i Svalbardposten. Vi så det som verdifullt å høre hans betraktninger om avisa. I tillegg ville vi intervjue leder av Bydrift Longyearbyen, bedriften som har ansvaret for alt det tekniske og infrastrukturelle i byen, og som er fullfinansiert av Lokalstyret. Også der valgt vi å snakke med administrerende direktør, Paul Guldstrand. Dette da han er en mye brukt kilde i avisa, en mann med mye makt og en som har fått en del kritikk i Svalbardposten. Lokalstyret er en annen viktig maktblokk i Longyearbyen, de er det demokratiske organet tilsvarende et kommunestyre. Vi ville derfor intervjue lederen i lokalstyret, Kjell Mork.
Formålet med å intervjue kilder utenfor avisa, var å se om de føler at Svalbardposten går dem etter i sømmene eller ei. Deres synspunkter på avisa gjør oss bedre i stand til å avgjøre om våre funn stemmer overens med virkeligheten.
Våre kilder er:
1. Birger Amundsen, redaktør. Vært redaktør i avisa siden mars 2005.
2. Karine Nigar Aarskog, journalist. Vært ansatt i avisa i to runder, først i xx, så i xx.
3. Line Nagell Ylvisåker, journalist. Ansatt i 50 prosent stilling, og har jobbet der siden xx.
4. Leif Johan Wik, daglig leder av Vedlikeholdsbutikken, men i denne oppgaven grasrotkilde.
5. Robert Hermansen, administrerende direktør i SNSK.
6. Paul Guldstrand administrerende direktør i Bydrift.
7. Kjell Mork, leder i Longyearbyen Lokalstyre.
2.1.3 Spørsmålene til de redaksjonelle medarbeiderne
Vi stilte de samme spørsmålene til de to journalistene. Da vi intervjuet redaktøren endret vi et par av spørsmålene så de ble redaktørspesifikke. Vi delte spørsmålene i tre temagrupper: Journalistrollen, forholdet til kildene, og Svalbardpostens rolle i lokalsamfunnet. Under intervjuene sto både vi og intervjuobjektene fritt til å hoppe i rekkefølgen og ta opp andre temaer og spørsmål. Vi passet imidlertid på at vi kom innom alle spørsmålene med alle intervjuobjektene, så vi ikke skulle sitte igjen med et ujevnt materiale.
Journalistrollen:- Hvilke ambisjoner har du som journalist?- Hvordan mener du en journalist best oppfyller samfunnsoppdraget i en lokalavis?- Hva bør lokalavisas oppdrag og rolle være i lokalsamfunnet?Forholdet til kildene:- Hvordan vil du karakterisere forholdet til kildene i Svalbardposten?- Hvordan oppstår saker i redaksjonen? Setter dere egen dagsorden, eller er mye bygget på tips eller innspill utenfra?- Hvilke forventninger tror du leserne har til avisa og dere som journalister? Hvordan forholder du deg til dette?- Tror du nærheten til kildene påvirker hva Svalbardposten skriver om, og hvordan avisa vinkler saker?- Har du opplevd kildemotstand, og hvordan har den i så fall påvirket deg? Eksempler?- Om du har fått negative reaksjoner på en sak, hvordan har det påvirket deg?- Har det hendt at du har utelatt å skrive av hensyn til kilder/reaksjoner?- Har dere noen feller retningslinjer for arbeidet med kildene?- Er det et fokus på kildekritikk og kildesnillisme?- Hvilke kilder anser du som viktigst? Hvilke bruker dere mest?- Har du noe å utsette på kildebruken i Svalbardposten?- Opplever du at kilder prøver å bruke dere som mikrofonstativ? I så fall, hender det at dere lar dere bruke?- Etter gjennomgang av aviser fra de siste tre åra, ser vi at det er svært få enkildesaker i Svalbardposten. Hva tror du er grunnen til det?Svalbardposten:- Hva tenker du om å være både deltaker og kritiker i lokalsamfunnet?- Hvis du har erfaring fra annet lokaljournalistisk arbeid, hvordan skiller Svalbardposten seg fra det?- Til journalistene: Oppmuntres det til å drive gravende, kritisk journalistikk i Svalbardposten? Hvem er det i så fall som oppmuntrer til det?- Til redaktøren: Oppmuntrer du journalistene til å drive kritisk, gravende journalistikk?- Lokalaviser er kritisert for kildesnillisme og overdreven patriotisme. Hovedårsaken synes å være tettheten mellom kilder og journalister. Det er utvilsomt nært mellom kilder og journalister i Longyearbyen. Likevel berømmes dere for å skrive selvstendig og ofte kritisk journalistikk. Hva tror du er årsaken til at dere klarer det bedre enn andre lokalaviser?- Til redaktøren: Som redaktør, hvilke ambisjoner har du for Svalbardposten? Opplever du at dine ambisjoner for Svalbardposten, og lokalbefolkningens forventninger til den, er motstridende? Hvordan forholder du deg i så fall til dette?- Tror du Svalbardposten utfører samfunnsoppdraget bedre enn andre lokalaviser?- Er Svalbardposten patriot eller vaktbikkje?
2.1.4 Spørsmålene til Svalbardpostens kilder
Vi ville høre hva avisas kilder selv synes om Svalbardpostens journalistikk og rolle, og om de synes journalistene greier å utføre arbeidet sitt uavhengig av bånd og personlige interesser.
- Hva er ditt forhold til Svalbardposten- Hva slags rolle spiller avisa på Svalbard? Hvilken rolle bør den spille? - Retter Svalbardposten et kritisk blikk mot lokalsamfunnet? (Og din bedrift/etat/geskjeft?)- Har du vært kilde i Svalbardposten?- Hvordan kom du i så fall til orde (på eget initiativ eller avisas)? - Hvis avisa har rettet et kritisk blikk mot deg, har du følt deg rettferdig behandlet?- Har du prøvd å påvirke avisas dagsorden/vinkling? I så fall, lyktes du med det?- Opplever du Svalbardposten og dens journalister som selvstendig og uavhengig?- Er Svalbardposten vaktbikkje eller patriot i lokalsamfunnet?
2.2 Kvantitativ metode. Hva er det, og hvorfor bruker vi det?
I kvantitativ metode spør man: Hvor mange? (Anne Vogt, HiO, høsten 2007). I vårt tilfelle ville vi at tallene skulle svare på i hvor stor grad Svalbardposten virkelig er kritisk. Har Kolloen rett, er Svalbardposten en lokalavis som evner å ivareta samfunnsoppdraget bedre enn andre lokalaviser? Det finnes ingen tidligere forskning på avisa. Kolloen har ingen tall eller analyser, han har bare vurdert etter eget skjønn. Nigar Aarskogs oppgave tar for seg avisa i et historisk perspektiv, ikke om avisa oppfyller samfunnsoppdraget eller ikke. Det eneste vi har av skriftlig, relevant materiale om journalistikken i avisa har vi fra LLA, og deres utmerkelser som henger på veggen i redaksjonslokalet i Longyearbyen. Vi ville ikke stole blindt på andres vurderinger av avisa, men selv finne ut om den virkelig er kritisk, selvstendig og uhildret av nærheten til kildene.
Når vi har tall som beskriver hvorvidt avisa retter et kritisk blikk mot lokalsamfunnet eller ei, er det lettere å se avisa i sammenheng med hva andre forskere har funnet i andre lokalaviser. På den måten kan vi sikrere si noe om Svalbardposten virkelig unngår kildesnillismen i større grad enn andre aviser.
2.2.1 Hva telte vi, og hvorfor?
Vi valgte å ta for oss aviser fra tre år tilbake i tid og til i dag. Vi har analysert den første avisa i hver måned fra januar 2004 til desember 2007. Dette tilsvarer 36 aviser av totalt 156 utgitte i det tidsrommet (Svalbardposten gis ut en gang i uka). Grunnen til at vi ikke har gått lenger tilbake i tid er mest av alt at vi måtte begrense oppgavens omfang. Dessuten er vår teori at den til en hver tid sittende redaktør er den mest avgjørende faktor for avisas profil og virke. Dette bekreftes i Karine Nigar Aarskogs historiske studie av Svalbardposten fra dens begynnelse, nettopp sett i lys av hva redaktøren har å si for avisa (Nigar Aarskog:2002). Det var mest interessant for oss å se på avisas situasjon i dag. Hva eller hvem i redaksjonen er det som gjør at avisa ikke bukker under for kildesnillismen? Problemstillingen vår legger ikke opp til en historisk analyse. Vi valgte imidlertid å gå tre år tilbake i tid, for å sikre at de kvantitative funnene våre ikke kun er resultatet av et kort blaff av uavhengig journalistikk. Ved gå tre år tilbake i tid fikk vi også med oss noen aviser laget med en annen enn Birger Amundsen i redaktørstolen. Slik kunne vi se om hans inntreden i avisa var av stor betydning for journalistikken.
I tellingen ønsket vi å kartlegge i hvor stor grad Svalbardposten er kritisk. Vi ønsket å se om avisa rommer mest konsensusstoff eller mest konfliktstoff. Dette for å kunne si noe om i hvilken grad avisa retter et kritisk blikk mot lokalsamfunnet. En lokalavis som vegrer seg for å ta opp konfliktstoff er sannsynligvis mer patriotisk enn en som gjør det til stadighet. En kan anta at en konsensuspreget avis vil fungere mer som lokalsamfunnets lim, enn en som tar opp konfliktstoff, og på den måten fungerer som lupe i samfunnet. Vi ønsket også å se på hvilke kilder som blir brukt i avisa, og hvem av dem som møter kritikk. Slik håpet vi å se om noen kildegrupper får spesielt mye eller lite kritikk, sett i sammenheng med hvor ofte de opptrer i avisa.
Vi brukte 21 kategorier da vi analyserte avisene. Disse var blant annet antall kilder, og hvilke kilder. I kategoriseringen av kildene så vi på om det var kilder på eller utenfor Svalbard. En lokalavis kan ha mye kritisk stoff uten å være vaktbikkje i eget lokalsamfunn av den grunn. Dette hvis kritikken rettes utenfor lokalsamfunnet. Hvis vi hadde unnlatt å skille mellom saker som er kritiske utad og innad kunne tallene våre løyet. Vi spør om avisa retter et kritisk blikk mot eget samfunn, da kan vi ikke telle med saker som er kritiske utad i samme kategori. Hvis vi skulle telt med slike saker som kritiske kunne tallene våre løyet, når det vi ønsker å si noe om blant annet er om Svalbardposten makter å rette et kritisk blikk mot eget lokalsamfunn. Dette for å måle det vi ønsket å måle, og altså sikre forskningens validitet.
2.3 Begrensninger ved metodene
Et case study kan, som vi allerede har nevnt, være en nyttig metode når man skal trenge lengst mulig inn til kjernen av et fenomen. Det finnes imidlertid begrensninger ved metoden. For eksempel kan man spørre seg om i hvilken grad kunnskapen og innsikten man får i ett case, kan overføres til andre. Noe av selve meningen med case study er riktignok å snu forholdet mellom empiri og teori på hodet. Teoriene skal oppstå fra empirien, ikke være former virkeligheten skal passe eller presses inn i. Men det melder seg altså et spørsmål om generaliserbarhet når en velger case study som metode. Kan funnene våre overføres til andre? Kan kunnskapen om Svalbardposten komme noen andre til nytte?
Mye forskning har som hensikt å organisere virkeligheten, gjøre den forståelig. Denne organisasjonen innebærer som regel en god porsjon abstraksjon, noe som igjen kan være grunnlag for kritikk av teoribasert forskning. Er virkeligheten så enkel at den kan ordnes i kategorier, størrelser og sannheter formulert i blekk på papir? Vi mener nå i alle fall at det er verdifullt å rette blikket mot oss selv og andre, og hvorfor vi lever og fungerer som vi gjør. Om vi ikke kommer frem til evige, allmenngyldige sannheter, når vi forhåpentligvis økt innsikt og kunnskap. Om vi ikke makter å forklare verden og hverdagen, kan vi berike våre tanker om og forståelsesrammer for dem. Kanskje byr ikke vårt studie av Svalbardposten på nøkkelen til den mystiske døren som heter uavhengig journalistikk for alle andre lokalaviser. Men vi mener nå engang at det er verdifullt å se hva journalistene på 78 grader nord gjør for å verne om journalistikken, eller som redaktør Birger Amundsen sa det: Holde den journalistiske fane høyt i hevd. Mye av forskningen vår kan kanskje ikke være annet enn i beste fall interessant lesning om verdens nordligste avis. Vi håper imidlertid at noen av svarene vi kommer frem til kan komme til nytte. Om de ikke kan overføres direkte til alle andre lokalaviser, så kan det kanskje sette i gang viktige erkjennelsesprosesser hos de som leser funnene våre, det være seg lokaljournalister, -redakører eller andre interesserte.
Vi kunne satset alle kort på journalistene og redaktøren sine tanker om avisa. Men ville vi vite at deres beretninger stemmer overens med virkeligheten? Den canadiske sosiologen Goffman innførte begrepene frontstage/backstage i sine teorier (Goffman xx:??). Disse viser til hvordan individer gjerne opererer med idealbilder av seg selv, bevisste eller ubevisste. I sin presentasjon av seg selv til andre, vil man gjerne formidle disse idealbildene. En intervjusituasjon er kanskje en situasjon hvor man særlig ønsker å formidle et spesielt, positivt bilde av seg selv. Man er frontstage, og ønsker ikke å miste maska, om vi kan si det sånn. Derfor ville vi underbygge intervjuene med journalister og redaktør med egne analyser av avisa.
[1] Administrerende direktør Robert Hermansen, administrerende direktør Paul Guldstrand, grasrotkilde Leif J. Wik og lokalstyreleder Kjell Mork.
mandag 10. desember 2007
Innledning og problemstilling
1. Innledning og problemstilling
Lokalavisene slipper ikke billig unna. Økonomisk går det dem riktignok vel, de økte i år opplagene for femtende år på rad. Det er ryktet deres som lider. Medievitere og kommentatorer (og ikke minst lokalsamfunnene selv?) kommenterer og ikke minst kritiserer stadig deres arbeid. Journaliststudentene på Høgskolen i Oslo himler med øynene når noen ymter om lokalavisen som mulig arbeidsplass. I september slaktet Knut Olav Åmås lokaljournalistikken på kommentarplass i Aftenposten. Birgit Røe Mathiesen har i sin masteroppgave om lokaljournalistikk vist at flere lokalaviser heller fungerer som patriot enn vakbikkje i sine lokalsamfunn. På alle kritikernes lepper leser vi kildesnillisme. Det er nærheten til kildene, sier de, som gjør at lokalavisene ikke oppfyller samfunnsoppdraget sitt. Åmås kaller det ”den vanskelige nærheten”. Han skriver at ”å se sine egne lesere i øynene hver dag kan føre til ansvarlighet og pålitelighet. Men også feighet.” Ingar Sletten Kolloen, forfatter og tidligere lokalavisredaktør, maler en mørk fremtid for lokalavisene. Etter å ha lest rundt 70 av dem, er hans konklusjon klar og hard: De dreier seg bare om kos.
Men det er én lokalavis som slipper unna. Ikke bare det, den til og med trekkes frem som selve prakteksempelet på lokaljournalistikk. Den befinner seg langt unna alle andre lokalaviser, halvveis mellom Oslo og Nordpolen, på 78 grader nord: Svalbardposten. Landslaget for lokalaviser (LLA) kåret den til årets lokalavis to ganger. Nettopp kritikeren Kolloen trekker den frem som en lokalavis som evner å oppfylle samfunnsoppdraget, ved å rette et kritisk blikk mot lokalsamfunnet og aktørene i det, uten å la seg styre av hva de måtte mene. Og på det vis evne å oppfylle VVPs punkt 1.4 og 1.5:
1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
1.5.Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
Da LLA kåret Svalbardposten til årets lokalavis i xxxx, skrev de at:
“...”
Da de igjen kåret avisa til årets lokalavisa i xxxx, skrev de at:
“...”
Svalbardposten ser altså ut til å være unntaket fra en slags regel om at lokalaviser flest bukker under for kildenærheten, og ender opp med tannløs, kildestyrt, patripotisk journalistikk, fremfor kritisk, uavhengig, vaktbikkje-journalistikk. I Røe Mathiesens oppgave, så vel som flere andre vi vil vende tilbake til, kommer det frem at det er nærheten til kildene som i stor grad står i veien for den uavhengige, kritiske journalistikken. En skulle kanskje tro at kildenærheten ville bringe gode ting med seg. Når man er nær kildene, er man i teorien også nærere informasjonen de sitter på. Dessverre viser det seg gang på gang at en slik teori ikke er overførbar til virkeligheten. I virkeligheten begynner ikke Romerikes Blad sitt arbeid med vannverksskandalen før fire uker etter Aftenposten har begynt sin avsløring. Redaktører vil ikke sverte sine gode venners rykter. Journalister unnlater å skrive om en ubehagelig sak, fordi det snart er jul, og man skal i juleselskaper og middagsselskaper, og det hadde vært så behagelig å kunne se alle i øynene. Røe Mathiesen viser i sin oppgave at mange kilder yter bevisst motstand mot journalistenes kritiske arbeid, og gjerne prøver å styre dem. Svein A. Halvorsen skriver, i sin semesteroppgave om kildesnillisme i lokalsamfunnet, at kildenærhet pluss kildemotstand blir til kildefrykt (Halvorsen 2005:27). Kanskje kan vi også si det sånn: Kildenærhet pluss kildefrykt blir kildesnillisme. Det er muligens en meget menneskelig ting å ikke ville skade eller opprøre de man er nær. Kanskje spesielt ikke de som har makt. Men slik er det altså tilsynelatende ikke i Longyearbyen. Hvilke nøkler er det Svalbardposten har på sitt knippe? Hva er det som sitter i eller mellom veggene i redaksjonslokalet i Longyearbyen, som gjør at avisa klarer å forbli uavhengig og kritisk? Det overordnede spørsmålet er hvordan man kan unngå at lokaljournalistikken blir kildestyrt, når båndene mellom kilder og journalister er tette. Hvis det har seg slik at Svalbardposten ikke bukker udner for kildenærheten, kan kanskje innsikt i avisas måte å drive lokaljournalistikk på gi nyttig innsikt og kunnskap til andre lokalaviser. Derfor ønsket vi å gjøre et case study av Svalbardposten.
Problemstillingen vår lyder slik:
“Hvordan unngår Svalbardposten at nærheten til kildene hindrer en uavhengig, kritisk lokaljournalistikk?”
Lokalavisene slipper ikke billig unna. Økonomisk går det dem riktignok vel, de økte i år opplagene for femtende år på rad. Det er ryktet deres som lider. Medievitere og kommentatorer (og ikke minst lokalsamfunnene selv?) kommenterer og ikke minst kritiserer stadig deres arbeid. Journaliststudentene på Høgskolen i Oslo himler med øynene når noen ymter om lokalavisen som mulig arbeidsplass. I september slaktet Knut Olav Åmås lokaljournalistikken på kommentarplass i Aftenposten. Birgit Røe Mathiesen har i sin masteroppgave om lokaljournalistikk vist at flere lokalaviser heller fungerer som patriot enn vakbikkje i sine lokalsamfunn. På alle kritikernes lepper leser vi kildesnillisme. Det er nærheten til kildene, sier de, som gjør at lokalavisene ikke oppfyller samfunnsoppdraget sitt. Åmås kaller det ”den vanskelige nærheten”. Han skriver at ”å se sine egne lesere i øynene hver dag kan føre til ansvarlighet og pålitelighet. Men også feighet.” Ingar Sletten Kolloen, forfatter og tidligere lokalavisredaktør, maler en mørk fremtid for lokalavisene. Etter å ha lest rundt 70 av dem, er hans konklusjon klar og hard: De dreier seg bare om kos.
Men det er én lokalavis som slipper unna. Ikke bare det, den til og med trekkes frem som selve prakteksempelet på lokaljournalistikk. Den befinner seg langt unna alle andre lokalaviser, halvveis mellom Oslo og Nordpolen, på 78 grader nord: Svalbardposten. Landslaget for lokalaviser (LLA) kåret den til årets lokalavis to ganger. Nettopp kritikeren Kolloen trekker den frem som en lokalavis som evner å oppfylle samfunnsoppdraget, ved å rette et kritisk blikk mot lokalsamfunnet og aktørene i det, uten å la seg styre av hva de måtte mene. Og på det vis evne å oppfylle VVPs punkt 1.4 og 1.5:
1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
1.5.Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
Da LLA kåret Svalbardposten til årets lokalavis i xxxx, skrev de at:
“...”
Da de igjen kåret avisa til årets lokalavisa i xxxx, skrev de at:
“...”
Svalbardposten ser altså ut til å være unntaket fra en slags regel om at lokalaviser flest bukker under for kildenærheten, og ender opp med tannløs, kildestyrt, patripotisk journalistikk, fremfor kritisk, uavhengig, vaktbikkje-journalistikk. I Røe Mathiesens oppgave, så vel som flere andre vi vil vende tilbake til, kommer det frem at det er nærheten til kildene som i stor grad står i veien for den uavhengige, kritiske journalistikken. En skulle kanskje tro at kildenærheten ville bringe gode ting med seg. Når man er nær kildene, er man i teorien også nærere informasjonen de sitter på. Dessverre viser det seg gang på gang at en slik teori ikke er overførbar til virkeligheten. I virkeligheten begynner ikke Romerikes Blad sitt arbeid med vannverksskandalen før fire uker etter Aftenposten har begynt sin avsløring. Redaktører vil ikke sverte sine gode venners rykter. Journalister unnlater å skrive om en ubehagelig sak, fordi det snart er jul, og man skal i juleselskaper og middagsselskaper, og det hadde vært så behagelig å kunne se alle i øynene. Røe Mathiesen viser i sin oppgave at mange kilder yter bevisst motstand mot journalistenes kritiske arbeid, og gjerne prøver å styre dem. Svein A. Halvorsen skriver, i sin semesteroppgave om kildesnillisme i lokalsamfunnet, at kildenærhet pluss kildemotstand blir til kildefrykt (Halvorsen 2005:27). Kanskje kan vi også si det sånn: Kildenærhet pluss kildefrykt blir kildesnillisme. Det er muligens en meget menneskelig ting å ikke ville skade eller opprøre de man er nær. Kanskje spesielt ikke de som har makt. Men slik er det altså tilsynelatende ikke i Longyearbyen. Hvilke nøkler er det Svalbardposten har på sitt knippe? Hva er det som sitter i eller mellom veggene i redaksjonslokalet i Longyearbyen, som gjør at avisa klarer å forbli uavhengig og kritisk? Det overordnede spørsmålet er hvordan man kan unngå at lokaljournalistikken blir kildestyrt, når båndene mellom kilder og journalister er tette. Hvis det har seg slik at Svalbardposten ikke bukker udner for kildenærheten, kan kanskje innsikt i avisas måte å drive lokaljournalistikk på gi nyttig innsikt og kunnskap til andre lokalaviser. Derfor ønsket vi å gjøre et case study av Svalbardposten.
Problemstillingen vår lyder slik:
“Hvordan unngår Svalbardposten at nærheten til kildene hindrer en uavhengig, kritisk lokaljournalistikk?”
3. Analyse
3.1 Kvantitativ innholdsanalyse
Den kvantitative innholdsanalysen omfatter en gjennomgang av 36 utgaver av Svalbardposten. Utvalget gjelder den første utgaven i hver måned fra 01.oktober 2004 til 02.november 2007, med unntak av utgavene mai og juni 2007 da en av undertegnede deltok i det redaksjonelle arbeidet i avisa. I alt har vi registrert 522 redaksjonelle tekster, og 36 ledere. Med redaksjonelle tekster mener vi egenproduserte tekster med byline, derfor har vi har utelatt notiser, reklame, annonser. I tillegg har vi sett bort ifra feature-artikler da dette ikke omfatter det allmenne nyhetsstoffet som vi konsentrer oss om.
(utdype noe om hvorfor)
3.2 Kategoriene
Vi vil her redegjøre for hva vi mener faller innenfor kategorien kritisk, positiv og nøytral, og hva vi mener med konfliktstoff.
En kritisk artikkel oppfyller Vær Varsom-plakatens punkt 1.4 og 1.5, det vil si å avdekke kritiske forhold og rette kritisk søkelys. En hendelse blir kommentert og satt i sammenheng. Initiativet til å skrive om saken er oppstått hos redaksjonen selv, målet er å være lupe i samfunnet. Som eksempel: (vise til eks.)
En positivt vinklet artikkel tar parti med lokalsamfunnet og taler til fordel for det. Som eksempel: (vise til eks.)
En nøytralt vinklet artikkel er artikler hvor man rapporterer om noe som har skjedd, uten å kommentere innholdet noe nærmere eller sette hendelsen i sammenheng. Som eksempel på dette: (vise til eksempel)
Konfliktstoff er artikler hvor det er to eller flere motstridende parter i en sak. En artikkel med konfliktstoff kan være nøytral så vel som kritisk.
3.2.1 Kilder
Vi vil her redegjøre for hvordan vi har delt inn kildekategoriene.
Kildene er først og fremst delt inn etter om de befinner seg på Svalbard eller om de står utenfor lokalmiljøet. Dernest er de delt inn i ulike type kildegrupper som tilsvarer de viktigste enheter i et lokalsamfunn, og de viktigste grunnpilarene på Svalbard. Kildekategoriene er forskning, turistnæring, gruvedrift, rettsvesen/politi, politikk/offentlig forvaltning, næringsliv, grasrot og andre. Innenfor sistnevne kategori, andre, er det kilder som ikke faller innunder andre kategorier, men også om det er journalistens referering (for eksempel fra et Lokalstyremøte) og skjulte kilder (for eksempel et brev). I helhetsvurderingen av kildebruken deler vi inn i grasrot, andre og elitekilder. Elitekilder er forskning, gruve, politi og rettsvesen, politikk og offentlig forvaltning og næringsliv.
Antallet kilder kommer frem ved å telle siterte kilder, men også vurdering av annet kildemateriale.
3.2.2 Lederen
Vi har en egen telling for ledere, da de har en annen rolle enn vanlig redaksjonelt stoff. Lederne deles inn i samme kategorier som nevnt, kritisk, positiv og nøytral, men her har vi i tillegg notert hvem det kritiske eller positive søkelyset er rettet mot.
3.2.3 Størrelse
Artiklene er delt inn i stor, medium eller liten. Vi har definert stor som en hel side eller mer, mens medium er en halv side, og liten er alt som er mindre enn en halv side.
3.2.4 Formålet med analysen
Vi ønsker å se om Svalbardpostens gode rykte stemmer. Setter de virkelig et kritisk blikk mot sitt eget lokalsamfunn? Unngår de virkelig å la kildenærheten føre til kildesnillisme og tannløs, patriotisk journalistikk? Er det rimelig å si at avisen er bedre enn andre lokalaviser på dette punktet? Hvilke kilder får taletid i avisen? Hvilke kilder deltar i de kritiske sakene og konfliktstoffet? Bedriver Svalbardposten en- eller flerkildejournalistikk?
Tabell 3.1 Antall artikler som er kritisk, positiv eller nøytralt vinklet
I alt
Kritisk
Positiv
Nøytral
522
75
119
328
100 %
14,4 %
22,8 %
62,8 %
Svalbardpostens hovedvekt ligger på nøytralt vinklede saker, som omfatter 62,8 % av stoffmengden. Andelen positive saker er ca. 8 % høyre enn andelen av kritiske saker, med 22,8 % positive mot 14,4 % kritisk vinklede artikler.
Tabell 3.2 Antall artikler med konfliktstoff og konsensusstoff
I alt
Konflikt
Konsensus
522
128
394
100%
24,5 %
75,4 %
Svalbardpostens areal blir i all hovedsak oppfylt av konsensus-stoff, ca. 75,4 %, mens 24,5 % av avisas areal opptas av konfliktstoff.
Tabell 3.3 Størrelsen på kritiske, positive og nøytrale saker, og størrelsene i prosent
Størrelse
Kritisk
Positiv
Nøytral
I alt
Stor
53
56
121
230
Medium
16
51
137
204
Liten
6
12
70
88
I alt
75
119
328
522
Stor
70,6 %
47 %
36,9 %
Medium
21, 3 %
42,8 %
41,7 %
Liten
8 %
10 %
21,3 %
I alt
100 %
100 %
100 %
70,6 % av de kritiske artiklene slås opp i stor størrelse, mot 47 % av de positive artiklene og 35 % av de nøytrale. De fleste positive sakene er av medium størrelse, ca. 42,8 %, mens de kritiske sakene blir slått opp i medium størrelse i 21,3 % av tilfellene. Nøytrale saker har i 41,7 % av tilfellene medium størrelse. Omtrent 8 % av de kritiske sakene blir slått opp i liten størrelse, mot 10 % av de positive og 21,3 % av de nøytrale.
Tabell 3.4 Antall enkilde- og flerkildesaker
I alt
Enkilde
Flerkilder
985
248
737
100%
25,2 %
74,8 %
Svalbardposten bruker i stor grad flere kilder i sine saker. 74,8 % av registreringene viste flerkildejournalistikk. 25,2 % av artiklene hadde en eller ingen kilder.
Tabell 3.5 Antall kilder på og utenfor Svalbard
I alt
Kilder på Svalbard
Kilder utenfor Svalbard
985
863
122
100%
87,6 %
12,4 %
Det brukes i all hovedsak kilder fra Svalbard i Svalbardposten. 87,6 % har tilknytning til øya, mens 12,4 % kommer fra fastlandet og altså utenifra.
Tabell 3.6 Hvilke kilder brukes fra Svalbard
I alt
Forskning
Turist-næring
Gruve
Rettsvesen/
Politi
Politikk/
Off.forv.
Nærings-
liv
Grasrot
Andre
863
53
42
62
126
114
106
234
126
100 %
6,0 %
4,8 %
7,18 %
14,6 %
13,2 %
12, 3 %
27,1 %
14,6 %
Grasrotkildene er den mest fremtredende kildegruppen i Svalbardposten med 27,1 %. Dernest følger politi og rettsvesen, andre, politikk og offentlig forvaltning, næringsliv, gruvedrift, forskning og turistnæring. Hvis vi ser på de samlede tallene for elitekilder, ser vi at det er de som brukes mest. De opptrer i til sammen 58,3 % av sakene, mot grasrotas 27,1 % og kategorien «andre» på 14,6 %.
Tabell 3.7 Hvilke kilder brukes utenfor Svalbard
I alt
Forskning
Turist-næring
Gruve
Rettsvesen/
Politi
Politikk/
Off.forv.
Nærings-
liv
Grasrot
Andre
122
10
0
4
6
47
18
3
34
100 %
8,1 %
0 %
3,2 %
4,9 %
38,5 %
14,7 %
2,45 %
27,8%
Den største kildegruppen utenfor Svalbard er politikk og offentlig forvaltning med 38,5 %. Deretter er det kategorien andre, så næringsliv, forskning, gruve og grasrot. I alt opptrer elitekilder utenfor Svalbard i 69,4 % av sakene, mens andre deltar i 27,8 % og grasrot i 2,45 %.
Tabell 3.8 Hvor stor andel av kildene brukes i kritiske saker og i konfliktstoff
På Svalbard
Utenfor Svalbard
Kilder bruk i kritisk/konflikt
342 (av 863)
44 (av 122)
% i forhold til antall kilder
37,4 %
36 %
37,4 % av kildene som kommer fra Svalbard og brukes i Svalbardposten, brukes i kritiske saker eller saker med konflikt. Av kilder utenfor Svalbard er 36 % tilknyttet konflikt eller stoff med kritisk vinkel.
Tabell 3.9 Hvilke kilder blir brukt i kritiske saker og i konfliktstoff på Svalbard?
I alt
Forskning
Turist-næring
Gruve
Rettsvesen/
Politi
Politikk/
Off.forv.
Nærings-
liv
Grasrot
Andre
343
14
24
29
49
67
55
72
33
100 %
4,0 %
6,9 %
8,5 %
14,2 %
19,5 %
16 %
20,1 %
9,6 %
Grasrotkilder er den kildegruppen fra Svalbard som opptrer mest i konfliktsaker og kritiske saker. Deretter kommer politikk og offentlig forvaltning, med 19,5 %. Så følger næringsliv, rettsvesen og politi, andre, gruve, turistnæring og forskning.
Tabell 3.10 Hvilke kilder blir brukt i kritiske saker og konfliktstoff utenfor Svalbard
I alt
Forskning
Turist-næring
Gruve
Rettsvesen/
Politi
Politikk/
Off.forv.
Nærings-
liv
Grasrot
Andre
44
1
0
2
5
19
5
3
9
100 %
2,3 %
0
4,5 %
11,4 %
43,2 %
11, 4 %
6,8 %
20,5 %
Politikk og offentlig forvaltning er den kildegruppen fra utenfor Svalbard som opptrer mest i kritiske saker eller konfliktsaker, med 43,2 %. Deretter kommer andre, næringsliv, grasrot, gruve og forskning.
Tabell 3.11 Ledere
I alt
Kritiske
Positive
Nøytrale
39
23
6
5
100 %
Xx % av lederne har et kritisk blikk vedrørende noe eller noen på Svalbard, xx % er positive og xx % er nøytrale.
Den kvantitative innholdsanalysen omfatter en gjennomgang av 36 utgaver av Svalbardposten. Utvalget gjelder den første utgaven i hver måned fra 01.oktober 2004 til 02.november 2007, med unntak av utgavene mai og juni 2007 da en av undertegnede deltok i det redaksjonelle arbeidet i avisa. I alt har vi registrert 522 redaksjonelle tekster, og 36 ledere. Med redaksjonelle tekster mener vi egenproduserte tekster med byline, derfor har vi har utelatt notiser, reklame, annonser. I tillegg har vi sett bort ifra feature-artikler da dette ikke omfatter det allmenne nyhetsstoffet som vi konsentrer oss om.
(utdype noe om hvorfor)
3.2 Kategoriene
Vi vil her redegjøre for hva vi mener faller innenfor kategorien kritisk, positiv og nøytral, og hva vi mener med konfliktstoff.
En kritisk artikkel oppfyller Vær Varsom-plakatens punkt 1.4 og 1.5, det vil si å avdekke kritiske forhold og rette kritisk søkelys. En hendelse blir kommentert og satt i sammenheng. Initiativet til å skrive om saken er oppstått hos redaksjonen selv, målet er å være lupe i samfunnet. Som eksempel: (vise til eks.)
En positivt vinklet artikkel tar parti med lokalsamfunnet og taler til fordel for det. Som eksempel: (vise til eks.)
En nøytralt vinklet artikkel er artikler hvor man rapporterer om noe som har skjedd, uten å kommentere innholdet noe nærmere eller sette hendelsen i sammenheng. Som eksempel på dette: (vise til eksempel)
Konfliktstoff er artikler hvor det er to eller flere motstridende parter i en sak. En artikkel med konfliktstoff kan være nøytral så vel som kritisk.
3.2.1 Kilder
Vi vil her redegjøre for hvordan vi har delt inn kildekategoriene.
Kildene er først og fremst delt inn etter om de befinner seg på Svalbard eller om de står utenfor lokalmiljøet. Dernest er de delt inn i ulike type kildegrupper som tilsvarer de viktigste enheter i et lokalsamfunn, og de viktigste grunnpilarene på Svalbard. Kildekategoriene er forskning, turistnæring, gruvedrift, rettsvesen/politi, politikk/offentlig forvaltning, næringsliv, grasrot og andre. Innenfor sistnevne kategori, andre, er det kilder som ikke faller innunder andre kategorier, men også om det er journalistens referering (for eksempel fra et Lokalstyremøte) og skjulte kilder (for eksempel et brev). I helhetsvurderingen av kildebruken deler vi inn i grasrot, andre og elitekilder. Elitekilder er forskning, gruve, politi og rettsvesen, politikk og offentlig forvaltning og næringsliv.
Antallet kilder kommer frem ved å telle siterte kilder, men også vurdering av annet kildemateriale.
3.2.2 Lederen
Vi har en egen telling for ledere, da de har en annen rolle enn vanlig redaksjonelt stoff. Lederne deles inn i samme kategorier som nevnt, kritisk, positiv og nøytral, men her har vi i tillegg notert hvem det kritiske eller positive søkelyset er rettet mot.
3.2.3 Størrelse
Artiklene er delt inn i stor, medium eller liten. Vi har definert stor som en hel side eller mer, mens medium er en halv side, og liten er alt som er mindre enn en halv side.
3.2.4 Formålet med analysen
Vi ønsker å se om Svalbardpostens gode rykte stemmer. Setter de virkelig et kritisk blikk mot sitt eget lokalsamfunn? Unngår de virkelig å la kildenærheten føre til kildesnillisme og tannløs, patriotisk journalistikk? Er det rimelig å si at avisen er bedre enn andre lokalaviser på dette punktet? Hvilke kilder får taletid i avisen? Hvilke kilder deltar i de kritiske sakene og konfliktstoffet? Bedriver Svalbardposten en- eller flerkildejournalistikk?
Tabell 3.1 Antall artikler som er kritisk, positiv eller nøytralt vinklet
I alt
Kritisk
Positiv
Nøytral
522
75
119
328
100 %
14,4 %
22,8 %
62,8 %
Svalbardpostens hovedvekt ligger på nøytralt vinklede saker, som omfatter 62,8 % av stoffmengden. Andelen positive saker er ca. 8 % høyre enn andelen av kritiske saker, med 22,8 % positive mot 14,4 % kritisk vinklede artikler.
Tabell 3.2 Antall artikler med konfliktstoff og konsensusstoff
I alt
Konflikt
Konsensus
522
128
394
100%
24,5 %
75,4 %
Svalbardpostens areal blir i all hovedsak oppfylt av konsensus-stoff, ca. 75,4 %, mens 24,5 % av avisas areal opptas av konfliktstoff.
Tabell 3.3 Størrelsen på kritiske, positive og nøytrale saker, og størrelsene i prosent
Størrelse
Kritisk
Positiv
Nøytral
I alt
Stor
53
56
121
230
Medium
16
51
137
204
Liten
6
12
70
88
I alt
75
119
328
522
Stor
70,6 %
47 %
36,9 %
Medium
21, 3 %
42,8 %
41,7 %
Liten
8 %
10 %
21,3 %
I alt
100 %
100 %
100 %
70,6 % av de kritiske artiklene slås opp i stor størrelse, mot 47 % av de positive artiklene og 35 % av de nøytrale. De fleste positive sakene er av medium størrelse, ca. 42,8 %, mens de kritiske sakene blir slått opp i medium størrelse i 21,3 % av tilfellene. Nøytrale saker har i 41,7 % av tilfellene medium størrelse. Omtrent 8 % av de kritiske sakene blir slått opp i liten størrelse, mot 10 % av de positive og 21,3 % av de nøytrale.
Tabell 3.4 Antall enkilde- og flerkildesaker
I alt
Enkilde
Flerkilder
985
248
737
100%
25,2 %
74,8 %
Svalbardposten bruker i stor grad flere kilder i sine saker. 74,8 % av registreringene viste flerkildejournalistikk. 25,2 % av artiklene hadde en eller ingen kilder.
Tabell 3.5 Antall kilder på og utenfor Svalbard
I alt
Kilder på Svalbard
Kilder utenfor Svalbard
985
863
122
100%
87,6 %
12,4 %
Det brukes i all hovedsak kilder fra Svalbard i Svalbardposten. 87,6 % har tilknytning til øya, mens 12,4 % kommer fra fastlandet og altså utenifra.
Tabell 3.6 Hvilke kilder brukes fra Svalbard
I alt
Forskning
Turist-næring
Gruve
Rettsvesen/
Politi
Politikk/
Off.forv.
Nærings-
liv
Grasrot
Andre
863
53
42
62
126
114
106
234
126
100 %
6,0 %
4,8 %
7,18 %
14,6 %
13,2 %
12, 3 %
27,1 %
14,6 %
Grasrotkildene er den mest fremtredende kildegruppen i Svalbardposten med 27,1 %. Dernest følger politi og rettsvesen, andre, politikk og offentlig forvaltning, næringsliv, gruvedrift, forskning og turistnæring. Hvis vi ser på de samlede tallene for elitekilder, ser vi at det er de som brukes mest. De opptrer i til sammen 58,3 % av sakene, mot grasrotas 27,1 % og kategorien «andre» på 14,6 %.
Tabell 3.7 Hvilke kilder brukes utenfor Svalbard
I alt
Forskning
Turist-næring
Gruve
Rettsvesen/
Politi
Politikk/
Off.forv.
Nærings-
liv
Grasrot
Andre
122
10
0
4
6
47
18
3
34
100 %
8,1 %
0 %
3,2 %
4,9 %
38,5 %
14,7 %
2,45 %
27,8%
Den største kildegruppen utenfor Svalbard er politikk og offentlig forvaltning med 38,5 %. Deretter er det kategorien andre, så næringsliv, forskning, gruve og grasrot. I alt opptrer elitekilder utenfor Svalbard i 69,4 % av sakene, mens andre deltar i 27,8 % og grasrot i 2,45 %.
Tabell 3.8 Hvor stor andel av kildene brukes i kritiske saker og i konfliktstoff
På Svalbard
Utenfor Svalbard
Kilder bruk i kritisk/konflikt
342 (av 863)
44 (av 122)
% i forhold til antall kilder
37,4 %
36 %
37,4 % av kildene som kommer fra Svalbard og brukes i Svalbardposten, brukes i kritiske saker eller saker med konflikt. Av kilder utenfor Svalbard er 36 % tilknyttet konflikt eller stoff med kritisk vinkel.
Tabell 3.9 Hvilke kilder blir brukt i kritiske saker og i konfliktstoff på Svalbard?
I alt
Forskning
Turist-næring
Gruve
Rettsvesen/
Politi
Politikk/
Off.forv.
Nærings-
liv
Grasrot
Andre
343
14
24
29
49
67
55
72
33
100 %
4,0 %
6,9 %
8,5 %
14,2 %
19,5 %
16 %
20,1 %
9,6 %
Grasrotkilder er den kildegruppen fra Svalbard som opptrer mest i konfliktsaker og kritiske saker. Deretter kommer politikk og offentlig forvaltning, med 19,5 %. Så følger næringsliv, rettsvesen og politi, andre, gruve, turistnæring og forskning.
Tabell 3.10 Hvilke kilder blir brukt i kritiske saker og konfliktstoff utenfor Svalbard
I alt
Forskning
Turist-næring
Gruve
Rettsvesen/
Politi
Politikk/
Off.forv.
Nærings-
liv
Grasrot
Andre
44
1
0
2
5
19
5
3
9
100 %
2,3 %
0
4,5 %
11,4 %
43,2 %
11, 4 %
6,8 %
20,5 %
Politikk og offentlig forvaltning er den kildegruppen fra utenfor Svalbard som opptrer mest i kritiske saker eller konfliktsaker, med 43,2 %. Deretter kommer andre, næringsliv, grasrot, gruve og forskning.
Tabell 3.11 Ledere
I alt
Kritiske
Positive
Nøytrale
39
23
6
5
100 %
Xx % av lederne har et kritisk blikk vedrørende noe eller noen på Svalbard, xx % er positive og xx % er nøytrale.
mandag 26. november 2007
Spørsmål
Journalistrollen:
- Hvilke ambisjoner har du som journalist?
- Hvordan mener du en journalist best oppfyller samfunnsoppdraget i en lokalavis?
- Hva bør lokalavisas oppdrag og rolle være i lokalsamfunnet?
Forholdet til kildene:
- Hvordan vil du karakterisere forholdet til klildene i Svalbardposten?
- Hvordan oppstår saker i redaksjonen? Setter dere egen dagsorden, eller er mye bygget på tips eller innspill utenfra?
- Hvilke forventninger tror du leserne har til avisa og dere som journalister? Hvordan forholder du deg til dette?
- Tror du nærheten til kildene påvirker hva Svalbardposten skriver om, og hvordan avisa vinkler saker?
- Har du opplevd kildemotstand, og hvordan har den i så fall påvirket deg? Eksempler?
- Om du har fått negative reaksjoner på en sak, hvordan har det påvirket deg?
- Har det hendt at du har utelatt å skrive av hensyn til kilder/reaksjoner?
- Har dere noen feller retningslinjer for arbeidet med kildene?
- Er det et fokus på kildekritikk og kildesnillisme?
- Hvilke kilder anser du som viktigst? Hvilke bruker dere mest?
- Har du noe å utsette på kildebruken i Svalbardposten?
- Opplever du at kilder prøver å bruke dere som mikrofonstativ? I så fall, hender det at dere lar dere bruke?
- Etter gjennomgang av aviser fra de siste tre åra, ser vi at det er svært få enkildesaker i Svalbardposten. Hva tror du er grunnen til det?
Svalbardposten:
- Hva tenker du om å være både deltaker og kritiker i lokalsamfunnet?
- Hvis du har erfaring fra annet lokaljournalistisk arbeid, hvordan skiller Svalbardposten seg fra det?
- Til journalistene: Oppmuntres det til å drive gravende, kritisk journalistikk i Svalbardposten? Hvem er det i så fall som oppmuntrer til det?
- Til redaktøren: Oppmuntrer du journalistene til å drive kritisk, gravende journalistikk?
- Lokalaviser er kritisert for kildesnillisme og overdreven patriotisme. Hovedårsaken synes å være tettheten mellom kilder og journalister. Det er utvilsomt nært mellom kilder og journalister i Longyearbyen. Likevel berømmes dere for å skrive selvstendig og ofte kritisk journalistikk. Hva tror du er årsaken til at dere klarer det bedre enn andre lokalaviser?
- Til redaktøren: Som redaktør, hvilke ambisjoner har du for Svalbardposten? Opplever du at dine ambisjoner for Svalbardposten, og lokalbefolkningens forventninger til den, er motstridende? Hvordan forholder du deg i så fall til dette?
- Tror du Svalbardposten utfører samfunnsoppdraget bedre enn andre lokalaviser?
- Er Svalbardposten patriot eller vaktbikkje?
- Hvilke ambisjoner har du som journalist?
- Hvordan mener du en journalist best oppfyller samfunnsoppdraget i en lokalavis?
- Hva bør lokalavisas oppdrag og rolle være i lokalsamfunnet?
Forholdet til kildene:
- Hvordan vil du karakterisere forholdet til klildene i Svalbardposten?
- Hvordan oppstår saker i redaksjonen? Setter dere egen dagsorden, eller er mye bygget på tips eller innspill utenfra?
- Hvilke forventninger tror du leserne har til avisa og dere som journalister? Hvordan forholder du deg til dette?
- Tror du nærheten til kildene påvirker hva Svalbardposten skriver om, og hvordan avisa vinkler saker?
- Har du opplevd kildemotstand, og hvordan har den i så fall påvirket deg? Eksempler?
- Om du har fått negative reaksjoner på en sak, hvordan har det påvirket deg?
- Har det hendt at du har utelatt å skrive av hensyn til kilder/reaksjoner?
- Har dere noen feller retningslinjer for arbeidet med kildene?
- Er det et fokus på kildekritikk og kildesnillisme?
- Hvilke kilder anser du som viktigst? Hvilke bruker dere mest?
- Har du noe å utsette på kildebruken i Svalbardposten?
- Opplever du at kilder prøver å bruke dere som mikrofonstativ? I så fall, hender det at dere lar dere bruke?
- Etter gjennomgang av aviser fra de siste tre åra, ser vi at det er svært få enkildesaker i Svalbardposten. Hva tror du er grunnen til det?
Svalbardposten:
- Hva tenker du om å være både deltaker og kritiker i lokalsamfunnet?
- Hvis du har erfaring fra annet lokaljournalistisk arbeid, hvordan skiller Svalbardposten seg fra det?
- Til journalistene: Oppmuntres det til å drive gravende, kritisk journalistikk i Svalbardposten? Hvem er det i så fall som oppmuntrer til det?
- Til redaktøren: Oppmuntrer du journalistene til å drive kritisk, gravende journalistikk?
- Lokalaviser er kritisert for kildesnillisme og overdreven patriotisme. Hovedårsaken synes å være tettheten mellom kilder og journalister. Det er utvilsomt nært mellom kilder og journalister i Longyearbyen. Likevel berømmes dere for å skrive selvstendig og ofte kritisk journalistikk. Hva tror du er årsaken til at dere klarer det bedre enn andre lokalaviser?
- Til redaktøren: Som redaktør, hvilke ambisjoner har du for Svalbardposten? Opplever du at dine ambisjoner for Svalbardposten, og lokalbefolkningens forventninger til den, er motstridende? Hvordan forholder du deg i så fall til dette?
- Tror du Svalbardposten utfører samfunnsoppdraget bedre enn andre lokalaviser?
- Er Svalbardposten patriot eller vaktbikkje?
søndag 25. november 2007
Kvalitativ metode
5: Kvalitative intervju og feltobservasjon:
Kvalitative intervjuer og feltobservasjon er sentrale metoder for å samle inn og analysere data knyttet til personers oppfatninger, vurderinger og virksjomhet.
To av flere tilnærminger innenfor kvalitativ metode i samfunnsvitenskap og humniora, kan generere både kvalitative og kvantitative data. Slik kan metodene også kombineres med kvantitativ metode. Grønmo mener at begrepsparet kvalitativ/kvanitativ refererer til egenskoene til de dataene man samler inn og analyserer. Altså står de i et komplimentært, ikke konkurrerende, forhold til hverandre. Altså: Valget av metode ikke av prinsipiell, men praktisk art. Ideelt sett er det prbst og forsknmessige muligheter som bestemmer hvorvidt vi samler inn data med kval. eller kvant. egenskaper.
Tidlig kval forskn, mangel retningslinjer for forskn. Men 1967: The discovery of grounded theory (Barney G. Glaser og Anselm L. Strauss). Teori utvikles i nær sammenheng med dataene, forholdet mellom kategorier i datamaterialet spesifiseres.
Kvalitative intervju:
Forskningsprosjektets perspektiv og problemstilling, og dessuten ressurser og undersøkelsesobjekt, er det som avgjør hvilken metode som skal brukes. Med de rette forutsetningene kan kvalitative intervjuer ha flere fordeler:
- Kan få info som det ellers ville være vanskelig å få tilgang til.
- Kan få kartlagt prosesser og sosiale relasjoner.
- Kan få kommentarer og bekreftelser/avkreftelser på data fra andre kilder.
- Kan prøve ut egne hypoteser og forståelsesmåter underveis i intervjuet.
- kan få tilgag til aktørers snakkemåter og begrepsapparat.
- Kan kombinere metoden med andre kvalitative og kvantitative tilnærminger i intervjuet og i forskningsprosjektet.
Informant.
Ulike typer kvalitative intervju:
Sentralt aspekt som definerer ulike typer kval int, er i hvilken grad innhold og rekkefølge er forhåndsdefinert i spørsmålene. Vanlig å skille mellom tre inttyper
1. Ustrukturerte: Tema og spm er i liten grad definert på forhånd. Brukes for å bygge opp en forståelse av forhold forskeren ikke har oversikt over, eller der forskeren ønsker å trrenge dypere inn i informantens begrepsapparat, forståelsesmåter og begrepsbruk. Ofte kan slike int ta form av mer eller mindre uformelle samtaler. Innsikter disse int gir, kan danne grunnlag mer strukturerte int. Krevende.
2. Semistrukturerte. Temaene det skal spørres om, er definert på forhånd. Intervjuguide forut for intervjuene. Stor fleksibilitet, da det er mulig å stille oppfølgingsspørsmål. Ofte bukt i komb med observasjon.
3. Strukturerte: Intervjuer stiller informanten forhåndsdefinerte spm, svarmulighetene er fortrinnsvis åpne. Spm stilles gjerne med utgangspunkt i skjema. Tallene kan slik lett fremsilles i tabeller, om det skulle være ønskelig. Også de andre kval int kan være tabellgrlag om de bearbeides.
Opplegg for intervjuing
Kval int krever forberedelser. Må på forhånd skaffe innsikt og kunnskap om temaet som skal undersøkes. Spm og temaene vi ønsker å belyse, skal være motivert av og være relevante for den overordnede problemstillingen. Vi bør ha kjennskap til feltet vi skal spørre om. Men ydmyk for informantens kunnskap. Lærlingrollen.
Omgivelsene og sit, settingen, må vurderes. Finne en arena der informanten er komfortabel, der man ikke blir forstyrret. Unngå at kollegaer overhører, for å unngå offisiell respons.
Intervjuets forløp må også planlegges. Vi er forskningsetisk forpliktet til at informanten vet hva prosjektet går ut på, hva deltagelse innebærer. Informere om hvordan intervjuene skal brukes. Anonymt eller ei?
Samtaleformen skaper trygghet hos forsker og informant. Derfor et ideal at et kval int foreløper som en vanlig samtale. Naturlig å starte med konkrete spørsmål, som tittel og oppgaver i redaksjonen. Etter hvert spm som krever mer refleksjon og ettertanke. Mot slutten, men ikke til sist, kritiske eller kontrversielle spørsmål. Informanten må ikke lukke seg innledningsvis fordi spm som oppleves som truende kommer for tidlig i intervjuet,
Etter int, informer informanten om hvor dere kan treffes hvis hun kommer på noe viktig.
Aktiv lytting er viktig. (Christianson, Engelberg og Holmberg). Gi informanten en bekreftelse på at du har oppfattet henne riktig, og er interessert i det hun sier.
Vanlig å ta opp intervjuene, for dokumenterbarhet og bearbeidelse. Se begrunnelse side 105.
Feltobservasjon:
Formell og uformell adgang er viktige begge to. Formell er en forutsetning.
Generalisering, validitet, reliabilitet og triangulering:
I vurdering av den metodiske kvaliteten på et forsknarb er det vanlig å diskutere tre aspekter: generalisering, validitet og reliabilitet.
Gen: hvorvidt analysens funn kan gjøres allmenngyldige. (Thagaard: Overførbarhet, kvalitativ)
Val: Hvorvidt en forholder seg til det en tror eller ønsker å forholde seg til, dvs i hvilken grad design og operasjonaliseringer gir relevante innsikter i forhold til den overordnede prbst. (Thagaard: Bekreftbarhet)
Rel: Hvorvidt behandlingen av data er nøyaktig og pålitelig. (Thagaard: Troverdighet)
Stor grad Rel + Val = Gen.
Ved bruk av kvalitative metoder er hensikten ofte ikke bare å fastslå i hvilken grad en problemstilling og et funn er representativt og generaliserbart. Kan også være å oppnå forståelse av dynamikkene som finnes i den konkrete konteksten som studeres. Om ikke funnene i seg sjøl kan generaliseres, kan ofte dynamikkene dynamikkene innenfor slike sosiale settinger generaliseres.
Omdiskutert om begrepene gen, val, rel er relevante for vurdering kval metoder. Thagaard. Men: genvalrel er viktige begreper i omgangen med dataene og behandlingen av dem. Også for å belyse hvilke typer svar dataene og analysen gir i forhold til problemfeltet som skal belyses.
Å ta opp int vil alltid styrke den metodiske reliabiliteten.
Økologisk validitet: (I kvantitativ metode: Kontrolleffekt) Hvordan henger utsagn og handlinger sammen med den konteksten de er sagt i eller evt utført i? Altså hvordan forskerens (og eventuelt båndopptakeren) påvirker dem det forskes på. Viktig i kvalitativ met og feltobservasjon er det viktig å spørre seg: oppfører/svarer de som vi observerer, seg slik de vanligvis oppfører seg/svarer når forskeren/opptakeren ikke er til stede, eller endrer de framferd/svar pga situasjonsbetingede forhold? Det vil opplagt svekke validiteten og generaliserbarheten i et prosjekt dersom intervju og observasjoner ikke gir et valid bilde av informantenes forståelse og meninger, og av de observertes framferd. Forskeren bør forholde seg til probst økologisk validitet under forberedelsene av prosjektet for å kunne vurdere hvordan hun skal gå fram i ulike settinger.
Sjekk opp: Kjøleskapseffekten (Bech-Karlsen?)
Den kvalitative metodes dilemma: På den ene siden kan det vanskelig hevdes at intervjumåte og tilstedeværelse ikke påvirker informantene og de som observeres. På den annen side, hvis forskeren ikke stiller spm, ikke er til stede i felten, er det vanskelig å få samlet inn data for å gjøre relevante analyser.
Ulike måter å styrke et prosjekts validitet på. Triangulering er en av dem. Kompensere for svakheter ved å kombinere forskjellige analytiske tilnærminger. (S. 121). Det er likevel ikke sånn at triangulering alltid styrker validiteten. I datatriangulering kan for eksempel dataene hver for seg ikke være valide, man oppnår ikke mer validitet av å bruke data som ikke er valide.
Feltobservasjon kan involvere mange metoder, gjerne kvalitativ metode. Ved å både intervjue og observere får forskeren lettere tilgang på såkalt taus kunnskap. (S. 122) Dersom forskeren bare intervjuer, ikke observerer, risikerer hun å sitte igjen med kun den offisielle versjonen. Observasjonsdata kan fremme en kritisk forståelse av offisielle versjoner. Obsdata gjør det også mulig å utfordre disse versjonene. (S.122+3)
Den som benytter seg av kvalitative metoder, benytter ofte seg sjøl som forskningsinstrument. I semistrukturerte og strukturerte intervjuer, og i feltobservasjon, er intervjueren og observatøren viktige forutsetninger for hva som kommer ut av intervjuet eller observasjonen.
Analyse og presentasjon:
Dataene snakker ikke sjøl. For å få dem i tale, kan man stille dem spørsmål. Hva, hvor, hvem, hvorfor? (Se s.124)
Ofte vanskelig å avgjøre hva som er relevant av data. Kvalitativ analyse innebærer en prosessuell tilnærming, der forskerens forståelse av problemstillingen, og hva som er relevant for å belyse og analysere den, ofte er i endring.
Tre aspekter er viktige i analysen av kvalitative data:
1) Data, og analysen av dem, må forankres i overordnede problemstillinger og teoretiske perspektiv.
2) Innsmaling og behandling av data må skje systematisk. Det er gjennom å samle inn, kartlegge og stille spørsmål til dataene på systematisk vis at de kan bringes i tale.
3) Vi må finne ut hvilken relevans ulike typer data har for problemstillingene som reises.
Kan være vanskelig å vurdere hva vi kan presentere av uttalelser og handlinger i en forskningsrapport. Skal vi skrive ut det typiske eller utypiske, det kontroversielle elelr ukontroversielle? Det kommer an på prbst og fokus i analysen. For analysens validitet er det viktig at konteksten bak handlinger og utsagn kommer tydelig frem, også hvordan forskeren har tolket dem.
I både kval og kvan forskn må vi tilfredsstille noen metodiske minstemål for empirisk forskn, eller konvensjoner, for at forksn skal kunne vurderes som vitenskapelig. Mye svakere konvensjoner i kval enn kvan. En feller konvensjon er likevel at forskeren eksplisitt omtaler prbst og metodiske prosedyrer. Også vanlig å behandle tema som validitet, reliabilitet og generalisering eksplisitt. Grunn: Et forskningsprosjekt bør kunne vurderes i forhold til vitenskapelige kriterier og sånn bli en del av en vitenskapelig og metodisk diskurs.
Etiske aspekter:
Grunnleggende moralske normer for vitenskapelig praksis = forskningsetikk.
Viktig at forutsetn for deltakelse er klare, fordi deltakelse kan slå tilbake på enkeltpersoner. Taushetsplikt er sentralt etisk aspekt (§13e).Vanlig å anonymisere sitater fra kvalitative int. Gjør avtale hvis navngiving. Sitatsjekk m. avsnitt før og etter.
Kvalitative intervjuer og feltobservasjon er sentrale metoder for å samle inn og analysere data knyttet til personers oppfatninger, vurderinger og virksjomhet.
To av flere tilnærminger innenfor kvalitativ metode i samfunnsvitenskap og humniora, kan generere både kvalitative og kvantitative data. Slik kan metodene også kombineres med kvantitativ metode. Grønmo mener at begrepsparet kvalitativ/kvanitativ refererer til egenskoene til de dataene man samler inn og analyserer. Altså står de i et komplimentært, ikke konkurrerende, forhold til hverandre. Altså: Valget av metode ikke av prinsipiell, men praktisk art. Ideelt sett er det prbst og forsknmessige muligheter som bestemmer hvorvidt vi samler inn data med kval. eller kvant. egenskaper.
Tidlig kval forskn, mangel retningslinjer for forskn. Men 1967: The discovery of grounded theory (Barney G. Glaser og Anselm L. Strauss). Teori utvikles i nær sammenheng med dataene, forholdet mellom kategorier i datamaterialet spesifiseres.
Kvalitative intervju:
Forskningsprosjektets perspektiv og problemstilling, og dessuten ressurser og undersøkelsesobjekt, er det som avgjør hvilken metode som skal brukes. Med de rette forutsetningene kan kvalitative intervjuer ha flere fordeler:
- Kan få info som det ellers ville være vanskelig å få tilgang til.
- Kan få kartlagt prosesser og sosiale relasjoner.
- Kan få kommentarer og bekreftelser/avkreftelser på data fra andre kilder.
- Kan prøve ut egne hypoteser og forståelsesmåter underveis i intervjuet.
- kan få tilgag til aktørers snakkemåter og begrepsapparat.
- Kan kombinere metoden med andre kvalitative og kvantitative tilnærminger i intervjuet og i forskningsprosjektet.
Informant.
Ulike typer kvalitative intervju:
Sentralt aspekt som definerer ulike typer kval int, er i hvilken grad innhold og rekkefølge er forhåndsdefinert i spørsmålene. Vanlig å skille mellom tre inttyper
1. Ustrukturerte: Tema og spm er i liten grad definert på forhånd. Brukes for å bygge opp en forståelse av forhold forskeren ikke har oversikt over, eller der forskeren ønsker å trrenge dypere inn i informantens begrepsapparat, forståelsesmåter og begrepsbruk. Ofte kan slike int ta form av mer eller mindre uformelle samtaler. Innsikter disse int gir, kan danne grunnlag mer strukturerte int. Krevende.
2. Semistrukturerte. Temaene det skal spørres om, er definert på forhånd. Intervjuguide forut for intervjuene. Stor fleksibilitet, da det er mulig å stille oppfølgingsspørsmål. Ofte bukt i komb med observasjon.
3. Strukturerte: Intervjuer stiller informanten forhåndsdefinerte spm, svarmulighetene er fortrinnsvis åpne. Spm stilles gjerne med utgangspunkt i skjema. Tallene kan slik lett fremsilles i tabeller, om det skulle være ønskelig. Også de andre kval int kan være tabellgrlag om de bearbeides.
Opplegg for intervjuing
Kval int krever forberedelser. Må på forhånd skaffe innsikt og kunnskap om temaet som skal undersøkes. Spm og temaene vi ønsker å belyse, skal være motivert av og være relevante for den overordnede problemstillingen. Vi bør ha kjennskap til feltet vi skal spørre om. Men ydmyk for informantens kunnskap. Lærlingrollen.
Omgivelsene og sit, settingen, må vurderes. Finne en arena der informanten er komfortabel, der man ikke blir forstyrret. Unngå at kollegaer overhører, for å unngå offisiell respons.
Intervjuets forløp må også planlegges. Vi er forskningsetisk forpliktet til at informanten vet hva prosjektet går ut på, hva deltagelse innebærer. Informere om hvordan intervjuene skal brukes. Anonymt eller ei?
Samtaleformen skaper trygghet hos forsker og informant. Derfor et ideal at et kval int foreløper som en vanlig samtale. Naturlig å starte med konkrete spørsmål, som tittel og oppgaver i redaksjonen. Etter hvert spm som krever mer refleksjon og ettertanke. Mot slutten, men ikke til sist, kritiske eller kontrversielle spørsmål. Informanten må ikke lukke seg innledningsvis fordi spm som oppleves som truende kommer for tidlig i intervjuet,
Etter int, informer informanten om hvor dere kan treffes hvis hun kommer på noe viktig.
Aktiv lytting er viktig. (Christianson, Engelberg og Holmberg). Gi informanten en bekreftelse på at du har oppfattet henne riktig, og er interessert i det hun sier.
Vanlig å ta opp intervjuene, for dokumenterbarhet og bearbeidelse. Se begrunnelse side 105.
Feltobservasjon:
Formell og uformell adgang er viktige begge to. Formell er en forutsetning.
Generalisering, validitet, reliabilitet og triangulering:
I vurdering av den metodiske kvaliteten på et forsknarb er det vanlig å diskutere tre aspekter: generalisering, validitet og reliabilitet.
Gen: hvorvidt analysens funn kan gjøres allmenngyldige. (Thagaard: Overførbarhet, kvalitativ)
Val: Hvorvidt en forholder seg til det en tror eller ønsker å forholde seg til, dvs i hvilken grad design og operasjonaliseringer gir relevante innsikter i forhold til den overordnede prbst. (Thagaard: Bekreftbarhet)
Rel: Hvorvidt behandlingen av data er nøyaktig og pålitelig. (Thagaard: Troverdighet)
Stor grad Rel + Val = Gen.
Ved bruk av kvalitative metoder er hensikten ofte ikke bare å fastslå i hvilken grad en problemstilling og et funn er representativt og generaliserbart. Kan også være å oppnå forståelse av dynamikkene som finnes i den konkrete konteksten som studeres. Om ikke funnene i seg sjøl kan generaliseres, kan ofte dynamikkene dynamikkene innenfor slike sosiale settinger generaliseres.
Omdiskutert om begrepene gen, val, rel er relevante for vurdering kval metoder. Thagaard. Men: genvalrel er viktige begreper i omgangen med dataene og behandlingen av dem. Også for å belyse hvilke typer svar dataene og analysen gir i forhold til problemfeltet som skal belyses.
Å ta opp int vil alltid styrke den metodiske reliabiliteten.
Økologisk validitet: (I kvantitativ metode: Kontrolleffekt) Hvordan henger utsagn og handlinger sammen med den konteksten de er sagt i eller evt utført i? Altså hvordan forskerens (og eventuelt båndopptakeren) påvirker dem det forskes på. Viktig i kvalitativ met og feltobservasjon er det viktig å spørre seg: oppfører/svarer de som vi observerer, seg slik de vanligvis oppfører seg/svarer når forskeren/opptakeren ikke er til stede, eller endrer de framferd/svar pga situasjonsbetingede forhold? Det vil opplagt svekke validiteten og generaliserbarheten i et prosjekt dersom intervju og observasjoner ikke gir et valid bilde av informantenes forståelse og meninger, og av de observertes framferd. Forskeren bør forholde seg til probst økologisk validitet under forberedelsene av prosjektet for å kunne vurdere hvordan hun skal gå fram i ulike settinger.
Sjekk opp: Kjøleskapseffekten (Bech-Karlsen?)
Den kvalitative metodes dilemma: På den ene siden kan det vanskelig hevdes at intervjumåte og tilstedeværelse ikke påvirker informantene og de som observeres. På den annen side, hvis forskeren ikke stiller spm, ikke er til stede i felten, er det vanskelig å få samlet inn data for å gjøre relevante analyser.
Ulike måter å styrke et prosjekts validitet på. Triangulering er en av dem. Kompensere for svakheter ved å kombinere forskjellige analytiske tilnærminger. (S. 121). Det er likevel ikke sånn at triangulering alltid styrker validiteten. I datatriangulering kan for eksempel dataene hver for seg ikke være valide, man oppnår ikke mer validitet av å bruke data som ikke er valide.
Feltobservasjon kan involvere mange metoder, gjerne kvalitativ metode. Ved å både intervjue og observere får forskeren lettere tilgang på såkalt taus kunnskap. (S. 122) Dersom forskeren bare intervjuer, ikke observerer, risikerer hun å sitte igjen med kun den offisielle versjonen. Observasjonsdata kan fremme en kritisk forståelse av offisielle versjoner. Obsdata gjør det også mulig å utfordre disse versjonene. (S.122+3)
Den som benytter seg av kvalitative metoder, benytter ofte seg sjøl som forskningsinstrument. I semistrukturerte og strukturerte intervjuer, og i feltobservasjon, er intervjueren og observatøren viktige forutsetninger for hva som kommer ut av intervjuet eller observasjonen.
Analyse og presentasjon:
Dataene snakker ikke sjøl. For å få dem i tale, kan man stille dem spørsmål. Hva, hvor, hvem, hvorfor? (Se s.124)
Ofte vanskelig å avgjøre hva som er relevant av data. Kvalitativ analyse innebærer en prosessuell tilnærming, der forskerens forståelse av problemstillingen, og hva som er relevant for å belyse og analysere den, ofte er i endring.
Tre aspekter er viktige i analysen av kvalitative data:
1) Data, og analysen av dem, må forankres i overordnede problemstillinger og teoretiske perspektiv.
2) Innsmaling og behandling av data må skje systematisk. Det er gjennom å samle inn, kartlegge og stille spørsmål til dataene på systematisk vis at de kan bringes i tale.
3) Vi må finne ut hvilken relevans ulike typer data har for problemstillingene som reises.
Kan være vanskelig å vurdere hva vi kan presentere av uttalelser og handlinger i en forskningsrapport. Skal vi skrive ut det typiske eller utypiske, det kontroversielle elelr ukontroversielle? Det kommer an på prbst og fokus i analysen. For analysens validitet er det viktig at konteksten bak handlinger og utsagn kommer tydelig frem, også hvordan forskeren har tolket dem.
I både kval og kvan forskn må vi tilfredsstille noen metodiske minstemål for empirisk forskn, eller konvensjoner, for at forksn skal kunne vurderes som vitenskapelig. Mye svakere konvensjoner i kval enn kvan. En feller konvensjon er likevel at forskeren eksplisitt omtaler prbst og metodiske prosedyrer. Også vanlig å behandle tema som validitet, reliabilitet og generalisering eksplisitt. Grunn: Et forskningsprosjekt bør kunne vurderes i forhold til vitenskapelige kriterier og sånn bli en del av en vitenskapelig og metodisk diskurs.
Etiske aspekter:
Grunnleggende moralske normer for vitenskapelig praksis = forskningsetikk.
Viktig at forutsetn for deltakelse er klare, fordi deltakelse kan slå tilbake på enkeltpersoner. Taushetsplikt er sentralt etisk aspekt (§13e).Vanlig å anonymisere sitater fra kvalitative int. Gjør avtale hvis navngiving. Sitatsjekk m. avsnitt før og etter.
mandag 19. november 2007
Når vaktbikkjene heier mer enn de vokter
Når bikkjene heier mer enn de vokter.
Som grunnlag for å uttale oss om lokalaviser driver eller ikke driver på med kritisk journalistikk har vi sett nøye på to masteroppgaver og en semesteroppgave som tar for seg denne problematikken hos lokalaviser i tre ulike landsdeler. Svein A. Halvorsens «Kildesnillismen i lokalsamfunnet – om ambisjoner og undersøkende journalistikk i lokalavisene» (2005), Sonia Jensens «Lokalavis innenfor eller utenfor konsern – en sammenligning av vilkårene for kritisk journalistikk» (2007), og Birgit Røe Mathiesens «Lokalavis som lim og lupe» (2007), Oppgavene har i alt gransket 11 ulike lokalaviser, innenfor tre ulike geografiske områder i Norge, Østfold, Akershus og Nordland. Deres samlede konklusjon er at lokalaviser i liten grad bedriver kritisk journalistikk. Den fremtredene årsak til dette er den vanskelige nærheten til kildene og lokalsamfunnet. Ut i fra dette mener vi at det er riktig å si at norske lokalaviser i liten grad bedriver kritisk journalistikk, og at en viktig årsak til dette er de tette båndene mellom journalist, kilde og lokalsamfunn.
Litt om funnene i utvalget:
Svein A. Halvorsens informanter sier i hans oppgave at de er snille mot sine kilder. I hans undersøkelse sier seks av åtte at de bruker for få kilder og at de ikke er kritiske nok i arbeidet, og syv av åtte sier at nærheten til kildene gjør jobben vanskelig. I Halvorsens undersøkelser kom det også frem at kildemotstand også var en vanskelig håndterbar faktor. Halvorsen mener kildenærheten og kildemotstanden utløser en frykt hos journalister, som hindrer de i å bedrive kritisk journalistikk.
Sonia Jensen konkluderer med at lokalavisene er blitt profesjonaliserte og har en god andel konfliktstoff, men ved at lokalavisene er avhengige av å samarbeide med lokalmiljøet noe som reduserer det muligheten til å påvirke lokale forhold.
Birgit Røe Mathiesens analyser viser klart at lokalavisene fremstår som patrioter fremfor å være kritikere av lokalsamfunnet. Nyhetsstoffet bærer preg av konsensus og harmoni og lite konflikt. I hennes oppgave kommer det frem at jo mindre og tettere samfunnet er, desto vanskeligere er det å være profesjonell journalist. Røe Mathiesens informanter følte selv at de satte for lite dagsorden, og møtte et forventingspress fra lokalsamfunnet. Kildene ofte prøvde å påvirke, og elitekildene er de kildene som kommer mest til ordet.
Roller og idealene
I «Vær Varsom-plakaten» heter det at journalister skal avsløre maktmisbruk, forsvare svake grupper og sette dagsorden. Punkt 1.4 og 1.5 danner grunnlaget for kritisk journalistikk og er journalistenes ideal.
Lokalavisene prøver å leve opp til et ideal som en kritisk overvåker, men sliter under forventningene fra lokalsamfunnet om å være en patriot og et talerør.«Lokalavisa skal være samfunnets lim og lupe, men også kritiker og vaktbikkje» sier Martin Eide (2000:91). Dette uttrykker lokalavisenes krysspress: Lokalsamfunnets forventning og journalistenes egen rolleoppfatning og ønske om å nå idealene.
Nærheten kan bli et tveegget sverd, og i lokalsamfunn må man leve med konsekvensene på kroppen. Svennrik Høyer beskriver lokaljournalisten som en som er en del av nabolaget, foreningslivet eller bekjentskapskretsen, lokalavisjournalister risikerer å møte kildene i andre sammenhenger som i barnehagen, fotballbanen, foreldremøte. Det er flere yrkesgrupper som har det slik, derfor burde også lokalavisjournalister takle slike balanseganger. Nærheten gjør at mange tar hensyn og føler ansvar for konsekvensene av journalistikken de bedriver (Røe Mathiesen 2007:100) Relasjonen mellom journalist og lokalsamfunn bærer mer preg av et samspill enn kritikk (Larsson 1998).
Sammenlignet med riksaviser opplever lokalaviser en mye større nærhet til kildene. Journalisten inngår i den strukturen som skal granskes (Larsson 1998:37)
Martin Eide (2000:190) sier at « De nære og tette båndene i lokalsamfunnet kan lett bli et problem for lokalredaktøren som vil ta vare på sin integritet og profesjonelle stolthet».
Olav Johan Øye (Lokalavisen Firda igjennom 40 år) sier at «Journalisten i små samfunn kan ikke distansere seg på samme måte som når kilder er lengre unna. Relasjonen til kildene er mer direkte fordi aktørene har kontakt på flere livsområder» (Øye 1991:25)
Roppen (1993:52) «…Problemet med lokalpressa er at avisene har lett for å underslå konflikter og saker som kan stille lokalsamfunnet i dårlig lys.»
Ann Iren Jamtøy (2001:167) sier at «…man kan ikke heve seg over den lokale tilhørigheten, ikle seg en annen rolle som journalist (…) fordi journalistrollen er så nært knyttet til egen person i en liten kommune»
« Det er tøft å være slem i en liten avis og jeg tviler ikke på at vi er for snille» Therkild Lindskog, Halden Arbeiderblad, til Journalisten 17/06.
« Nærheten mellom kommunen og innbyggerne er utvilsomt en viktig forutsetning for at det norske avissystemet har en sterk stilling. Gjennom sin nærhet til leserne har de lokale avisene stor betydning for den lokale kulturen og vedlikeholdet av identiteten. Lesing av lokalavsien betyr ikke bare at man holder seg inne med nyheter, men også et tegn på lokal tilhørighet» (NOV 1992: 14:107)
Teori
Sigurd Allern (2002:161) definerer en kilde som «..en person som gir opplysninger, altså kildematerialet til en journalist». Videre sier han at «…på nyhetsmarkedet finnes det mange aktører, også utenfor redaksjonene som ønsker å påvirke og sette dagsorden. Redaksjonenes forhold til kildene er av avgjørende betydning for journalistikkens innhold».
Kilder kan deles inn i tre kategorier: profesjonelle kildeorganisasjoner, andre kildeorganisasjoner og personlige kilder (Allers 1997:44)
Forholdet mellom kilder og journalister kan sees på som i motpartsperspektiv, bytteperspektiv eller i et forhandlingsperpektiv. Motpartsperspektivet viser at kilder og journalister er adskilte og pressen er den 4. statsmakt. I bytteperspektivet gis informasjon mot oppmerksomhet (Allern 1997:), og i forhandlingsperspektivet (Ericsson) er det en drakamp mellom journalist og kilde om hvem som får viljen sin.
Kilder:
Kildestyring kan forklares med tidsklemme og ressursmangel, for da er det lettere for kildene å sette dagsorden (Røe Mathiesen 2007:89)
Metode
Ved å kombinere de ulike metodene kan svakhetene ved en metode kompenseres ved en annen metode
Se eksempler hos Jensen + Mathiesen
Case study som metode, hilsen Steen Steensen (31.10.)
I forskningssammenheng er et case individ/prosess, organisasjon eller eks. på fenomen. Populær metode i samfunnsvitenskapen, spesielt sosiologi. Særlig populært i "grounded theory" (en måte å nærme seg forskning på) og The Chicago School of Sociology: Man tester ikke teori på empiri, men lar teoretiske modeller vokse ut fra empirien.
Hva er det?
Kvalitativ metode - man går i dybden av ett case.
Man må samle inn mye data om hvert case.
Mange forskningsmetoder kombineres for å forstå ett case (vi både gjør tekstanalyse av SP og dybdeintervjuer både journalister, redaktør og kilder for å forstå SP).
Kan man generalisere ut fra ett case?
- Vitenskapsteoretisk spørsmål: Kan man i det hele tatt generalisere i samfunnsvitenskapelig forskning?
- Absolutt generalisering forutsetter at det finnes "lover"/allmenngyldige teorier.
- Case study som metode handler ikke om å teste teori.
- Kan handle om å beskrive ett case for å skaffe kunnskap om bare det caset.
- Kan handle om å finne kategorier i ett case som kan tenkes å eksistere også i andre, tilsvarende case.
- Kan handle om å videreutvikle kategorier formet i tidligere case studier av tilsvarende, beslektede fenomener.
- Case stuier handler om å bygge teori om et fenomen ut fra empirien.
- Snu selve teori/empiri-bildet på hodet, begynne i andre ende.
Hva brukes case study til/når?
- Brukes til å forstå et fenomen i sin kontekst, ikke ut i fra teori.
- For å finne svar på hvorfor/hvordan noe skjer/har skjedd. Bare i det man stiller seg spørsmålene hvorfor/hvordan vet man at case study er en god metode å benytte for å finne svar (generelt kvalitativ metode).
- For å forstå/skaffe kunnskap om komplekse, sosiale fenomener, som for eksempel journalistikk.
Analyse og kategorisering av funn er sentralt for god forskning. Kategorier og forklaringsmodeller.
Hva er det?
Kvalitativ metode - man går i dybden av ett case.
Man må samle inn mye data om hvert case.
Mange forskningsmetoder kombineres for å forstå ett case (vi både gjør tekstanalyse av SP og dybdeintervjuer både journalister, redaktør og kilder for å forstå SP).
Kan man generalisere ut fra ett case?
- Vitenskapsteoretisk spørsmål: Kan man i det hele tatt generalisere i samfunnsvitenskapelig forskning?
- Absolutt generalisering forutsetter at det finnes "lover"/allmenngyldige teorier.
- Case study som metode handler ikke om å teste teori.
- Kan handle om å beskrive ett case for å skaffe kunnskap om bare det caset.
- Kan handle om å finne kategorier i ett case som kan tenkes å eksistere også i andre, tilsvarende case.
- Kan handle om å videreutvikle kategorier formet i tidligere case studier av tilsvarende, beslektede fenomener.
- Case stuier handler om å bygge teori om et fenomen ut fra empirien.
- Snu selve teori/empiri-bildet på hodet, begynne i andre ende.
Hva brukes case study til/når?
- Brukes til å forstå et fenomen i sin kontekst, ikke ut i fra teori.
- For å finne svar på hvorfor/hvordan noe skjer/har skjedd. Bare i det man stiller seg spørsmålene hvorfor/hvordan vet man at case study er en god metode å benytte for å finne svar (generelt kvalitativ metode).
- For å forstå/skaffe kunnskap om komplekse, sosiale fenomener, som for eksempel journalistikk.
Analyse og kategorisering av funn er sentralt for god forskning. Kategorier og forklaringsmodeller.
Metode, hilsen Anne Fogt
Anne Fogt om metode: (Forelesning HiO høsten 2007, se ark)
Kvalitativ innfallsvinkel: forstå, forklare og illustrere tendenser, går i dybden og vektlegger betydning. Kvalitative data uttrykkes i tekst.
Kvantitativ innfallsvinkel: klargjøre, forklare og generalisere, vektlegger utbredelse og antall. Kvantitative data uttrykkes i mengdetermer.
Metodetriangulering: Kompensere vfor svakheter ved en metode ved å bruke også andre metoder, enten både kvalitative og kvantitative, eller ulike kvantitative og kvalitative metoder. Vitenskapelig arbeidsform hvor man velger flere metoder for å komme frem til et mål.
Sikre kvaliteten i forskningen:
Kvantitativ forskning:
Generalisering (gjelder resultatene også i andre sammenhenger enn den konkrete situasjonen der de er blitt samlet inn?).
Reliabilitet (hvor pålitelige er resultatene? Ved akkurat samme handling blir resultatet akkurat det samme.).
Validitet (Gyldighet. Skille objektive fakta fra subjektive betraktninger. ("Den objektive sannhet")).
Kvalitativ forskning:
Overførbarhet. (Forskerens tolkning av dataene gir grunnlag for overførbarhet og gjør den ev. relevant i andre sammenhenger).
Troverdighet. (Umulig å gjenta akkurat samme handling. Forskningen er knyttet til at forskningen utføres på en tillitsvekkende måte. Forskeren må reflektere over utviklingen i forskningsprosessen).
Bekreftbarhet. (Har den kritiske leser mulighet til å vurdere hvordan forskerens ståsted kan ha påvirket tolkningen av resultatene? Opplysningene så autentiske som mulige).
Kvalitativ innfallsvinkel: forstå, forklare og illustrere tendenser, går i dybden og vektlegger betydning. Kvalitative data uttrykkes i tekst.
Kvantitativ innfallsvinkel: klargjøre, forklare og generalisere, vektlegger utbredelse og antall. Kvantitative data uttrykkes i mengdetermer.
Metodetriangulering: Kompensere vfor svakheter ved en metode ved å bruke også andre metoder, enten både kvalitative og kvantitative, eller ulike kvantitative og kvalitative metoder. Vitenskapelig arbeidsform hvor man velger flere metoder for å komme frem til et mål.
Sikre kvaliteten i forskningen:
Kvantitativ forskning:
Generalisering (gjelder resultatene også i andre sammenhenger enn den konkrete situasjonen der de er blitt samlet inn?).
Reliabilitet (hvor pålitelige er resultatene? Ved akkurat samme handling blir resultatet akkurat det samme.).
Validitet (Gyldighet. Skille objektive fakta fra subjektive betraktninger. ("Den objektive sannhet")).
Kvalitativ forskning:
Overførbarhet. (Forskerens tolkning av dataene gir grunnlag for overførbarhet og gjør den ev. relevant i andre sammenhenger).
Troverdighet. (Umulig å gjenta akkurat samme handling. Forskningen er knyttet til at forskningen utføres på en tillitsvekkende måte. Forskeren må reflektere over utviklingen i forskningsprosessen).
Bekreftbarhet. (Har den kritiske leser mulighet til å vurdere hvordan forskerens ståsted kan ha påvirket tolkningen av resultatene? Opplysningene så autentiske som mulige).
søndag 11. november 2007
Intervjuobjekter
1. Redaksjonen
Birger Amundsen, redaktør
Karine Nigar Aarskog, journalist
Line Nagell Ylvisåker, journalist
2. Redaksjonens kilder
Kjell Mork - Lokalstyreleder.
Alt Seltveit - Leder i Kulturforetaket (KF).
Robert Hermansen - Adm. dir. i Stor Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK)
En eller annen i turistnæringa.
Våtvik-familien - Eierne av Kafe Busen.
Gunnar Sand - UNIS-direktør. Hvordan opplevdes saken med Klattermus-klærne?
Birger Amundsen, redaktør
Karine Nigar Aarskog, journalist
Line Nagell Ylvisåker, journalist
2. Redaksjonens kilder
Kjell Mork - Lokalstyreleder.
Alt Seltveit - Leder i Kulturforetaket (KF).
Robert Hermansen - Adm. dir. i Stor Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK)
En eller annen i turistnæringa.
Våtvik-familien - Eierne av Kafe Busen.
Gunnar Sand - UNIS-direktør. Hvordan opplevdes saken med Klattermus-klærne?
Til tekstanalyse
Vi har valgt å kun telle saker som har byline. Notiser kan riktignok være kritiske, men deres størrelse og funksjon gjør at de ikke kan være kritisk
Kategorier til tekstanalyse
Kritisk: Artikkelen er kritisk til noe eller noen i lokalsamfunnet, ved at den stiller spørsmålstegn og belyser negative konsekvenser av en avgjørelse. Kommenterer, ikke rapporterer. Lokalavisa som lupe. Eks.: Nytt hotell skaper nye arbeidsplasser, men: hva skjer med de andre hotellene? Hva skjer med reinen som pleier å gresse på området?
Patriotisk: Selvbejublende. Omtaler saksforhold uten å stille kritiske spørsmål. Gjerne enkildesaker? Nytt hotell=nye arbeidsplasser=hurra!
Nøytralt: Tar ikke stilling til saken, formidler kun rene fakta. Nytt hotell, som vil koste så og så mye, og den og de står bak og skal drive det. Motsats til kritisk, fordi den ikke stiller spørsmål og gjør rede for konsekvenser.
Antall kilder: Fordi flere åpne kilder er et kjennetegn ved kritisk journalistikk.
Størrelse på sak: Liten (enspaltere) og stor (større enn en spalte).
Patriotisk: Selvbejublende. Omtaler saksforhold uten å stille kritiske spørsmål. Gjerne enkildesaker? Nytt hotell=nye arbeidsplasser=hurra!
Nøytralt: Tar ikke stilling til saken, formidler kun rene fakta. Nytt hotell, som vil koste så og så mye, og den og de står bak og skal drive det. Motsats til kritisk, fordi den ikke stiller spørsmål og gjør rede for konsekvenser.
Antall kilder: Fordi flere åpne kilder er et kjennetegn ved kritisk journalistikk.
Størrelse på sak: Liten (enspaltere) og stor (større enn en spalte).
Til innledning
Avisens oppgave er det ingen som betviler: Det er samfunnsoppdraget som skal ligge i bunnen for all journalistikk. Lokalaviser har imidlertid fått et frynsete rykte på seg i det øyemed. De beskyldes for å være unnvikende og selvbejublende, i stedet for kritiske og gravende. Journalist og forfatter Stein Ingar Kolloen malte våren 2007 et mørkt bilde av lokalavisene, i et foredrag på LLAs årsmøte. Han hadde lest et utvalg lokalaviser, og ikke funnet annet enn selvskryt og patriotisme på lokalsamfunnets vegne. Journalist Birgit Røe Mathiesen kommer til samme konkulsjon i sin masteroppgave "Lim og lupe bla bla": Lokalavisene svikter samfunnsoppdraget sitt. De er slett ikke vaktbikkjer, heller lokalsamfunnets myke maskot.
Sjues oppskrift
1. Innledning. Hva handler oppgaven om? Hvorfor vil vi skrive om det?
2. Metode og teori.
3. Kommentere hvordan vi står i forhold til andres arbeid -relatere til teori og annen forskning.
4. Presentasjon og analyse. Trekke ut tendenser i materialet. (For oss er dette to punkter: Tekstanalyse-del og intervjudel.)
5. Drøfting og oppsummerende konklusjon. Her er gullet!!! Strev, strev, strev, la det ikke være tynt. Skriv dritgodt!
6. Eventuelle vedlegg. Exel-skjema.
7. Kildeoversikt (nett).
8. Litteratureoversikt.
2. Metode og teori.
3. Kommentere hvordan vi står i forhold til andres arbeid -relatere til teori og annen forskning.
4. Presentasjon og analyse. Trekke ut tendenser i materialet. (For oss er dette to punkter: Tekstanalyse-del og intervjudel.)
5. Drøfting og oppsummerende konklusjon. Her er gullet!!! Strev, strev, strev, la det ikke være tynt. Skriv dritgodt!
6. Eventuelle vedlegg. Exel-skjema.
7. Kildeoversikt (nett).
8. Litteratureoversikt.
Kritisk journalistikk
Selvstendig, flere kilder, åpne kilder, initiativ til sak oppstår i redaksjonen (Sigurd Høst).
Med kritisk journalistikk mener vi journalistikk som selvstendig og uavhengig belyser kritikkvedige forhold i lokalsamfunnet, selv om dette medfører kritikk og gjerne ubehag for kilder. Journalistene tør å stille spørsmål ved forholdene rundt seg, uavhengig av kilders interesser og ønsker. En kritisk artikkel ikke bare beskriver og rapporterer fra samfunnet rundt seg, men kommenterer og kritiserer.
En forutsetning for å drive kritisk journalistikk er at journalisten ikke lar seg styre eller påvirke av kildene. I små lokalsamfunn er journalister og kilder nært på hverandre. Det kan gå utover den kritiske journalistikken ved at journalisten ikke våger å kritisere, nettopp fordi hun er så nær de hun kritiserer. Som Knut Olav Åmås sier det:
"Å se sine egne lesere i øynene hver dag kan føre til ansvarlighet og pålitelighet. Men også feighet."
Med kritisk journalistikk mener vi journalistikk som selvstendig og uavhengig belyser kritikkvedige forhold i lokalsamfunnet, selv om dette medfører kritikk og gjerne ubehag for kilder. Journalistene tør å stille spørsmål ved forholdene rundt seg, uavhengig av kilders interesser og ønsker. En kritisk artikkel ikke bare beskriver og rapporterer fra samfunnet rundt seg, men kommenterer og kritiserer.
En forutsetning for å drive kritisk journalistikk er at journalisten ikke lar seg styre eller påvirke av kildene. I små lokalsamfunn er journalister og kilder nært på hverandre. Det kan gå utover den kritiske journalistikken ved at journalisten ikke våger å kritisere, nettopp fordi hun er så nær de hun kritiserer. Som Knut Olav Åmås sier det:
"Å se sine egne lesere i øynene hver dag kan føre til ansvarlighet og pålitelighet. Men også feighet."
Møteplan
Lørdag 17. november kl 17
Onsdag 21. november kl 14
Torsdag 22. november: Tekstanalysedag, hele dagen.
Onsdag 21. november kl 14
Torsdag 22. november: Tekstanalysedag, hele dagen.
Lenkeliste:
Linker vi har brukt:
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article2053825.ece (Knut Olav Åmås debattinnlegg om den vanskelige nærheten)
https://www.retriever-info.com/services/archive.html (Debattinlegget til Hallgeir Westrum. Nr 2. på siden)
http://www.nored.no/mainDesign.asp?aid=14720&gid=6770 (Odd Richard Olsen)
http://www.journalisten.no/story/49345 (Danser for tett med kildene - intervju med Birgit Røe Mathisen)
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article2053825.ece (Knut Olav Åmås debattinnlegg om den vanskelige nærheten)
https://www.retriever-info.com/services/archive.html (Debattinlegget til Hallgeir Westrum. Nr 2. på siden)
http://www.nored.no/mainDesign.asp?aid=14720&gid=6770 (Odd Richard Olsen)
http://www.journalisten.no/story/49345 (Danser for tett med kildene - intervju med Birgit Røe Mathisen)
Arbeidsplan
Uke 46: Sandra i Belgia. Marie i Oslo.
Sandra skal: 1) Lese metodebok, skrive metodekapittel.
2) Finne ut hva LLA har sagt om SP. Er SP kritisk (hilsen andre kilder)?
Marie skal: 1) Hva er kritisk journalistikk? Definere. 2) Hva sier de andre oppgavene om ståa i andre lokalaviser. Hvorfor drives det lite kritisk journalistikk i lokalaviser? 3) Kan vi lese alle SP på nasjonalbiblioteket? Evt. høre med skolen om arkiv.
Uke 47: Marie i London til onsdag. Sandra i Oslo.
Sandra skal: 1) Skrive innledning. Skrive redegjørelsesdel, hvorfor valgte vi SP som case study?
Sammen skal vi: Gjøre tekstanalyse (er SP kritisk?) 36 aviser fra de siste tre åra. Lage intervjuer.
Uke 48 og 49: Svalbard! Intervjuer og ræl. Tolke intervjuene.
Uke 50: Skrive konklusjon.
Sandra skal: 1) Lese metodebok, skrive metodekapittel.
2) Finne ut hva LLA har sagt om SP. Er SP kritisk (hilsen andre kilder)?
Marie skal: 1) Hva er kritisk journalistikk? Definere. 2) Hva sier de andre oppgavene om ståa i andre lokalaviser. Hvorfor drives det lite kritisk journalistikk i lokalaviser? 3) Kan vi lese alle SP på nasjonalbiblioteket? Evt. høre med skolen om arkiv.
Uke 47: Marie i London til onsdag. Sandra i Oslo.
Sandra skal: 1) Skrive innledning. Skrive redegjørelsesdel, hvorfor valgte vi SP som case study?
Sammen skal vi: Gjøre tekstanalyse (er SP kritisk?) 36 aviser fra de siste tre åra. Lage intervjuer.
Uke 48 og 49: Svalbard! Intervjuer og ræl. Tolke intervjuene.
Uke 50: Skrive konklusjon.
Abonner på:
Innlegg (Atom)